hits

Historier Fra Virkeligheten

"SKAL VI DANSE"-KJENDIS MOTTOK SJOKKBESKJED

 


SKAL VI DANSE-DOMMER: CHRISTER TORNELL BLE RIKSKJENDIS MED "SKAL VI DANSE" PÅ TV2. NÅ SNAKKER HAN ÅPENT UT OM KAMPEN MOT GLUTENINTOLERANSE
FOTO: IMAGES.TVRAGE.COM

Christer Tornell måtte ta tre HIV-tester før legene skjønte hva som var galt.

Christer Tornell (51) har lang fartstid som kunstløper, danser og koreograf. I 2008 ble han rikskjendis som dommer i TV 2-suksessen "Skal vi danse" - og han har også hatt en stor rolle i såpeserien "Hotel Cæsar". 51-åringen trener jevnlig og er usedvanlig sprek. Men slik har det ikke alltid vært. For 15 år siden ble TV-kjendisen plutselig og langvarig syk.

- Det var midtsommeraften, og dagen startet med at jeg var veldig slapp, og hadde magesmerter. En type smerter jeg ikke hadde kjent på tidligere. Jeg ønsket bare å sove. Det virket litt som omgangssyke - men samtidig ikke, forteller Christer til glutenfreelifesaver.no

Han regnet med at smertene kom til å gå over - som de så ofte gjør.

Mistet 14 kilo. - Jeg hadde fått et reisestipend, og skulle tilbringe noen uker i USA bare dager etter at jeg ble syk. Under utenlandsoppholdet så kom og gikk smertene, og etter hvert så klarte ikke kroppen å beholde noe som helst av næring. Maten bare rant gjennom meg.

Da han kom hjem skulle han direkte til Warsawa på jobb - og så begynte prøver på "Sugar" med Mia Gundersen (52) og Sven Nordin (57) på Chateau Neuf i Oslo. Timeplanen var full, og legebesøk fikk han ikke tid til.

- Jeg burde jo selvsagt oppsøkt hjelp tidligere, men tenkte hele tiden at dette kom til å gå over. Til slutt var jeg så dårlig at lege var eneste utvei. Jeg hadde da mistet hele 14 kg, og så mager og sliten ut, forteller Christer.

På sykehuset ble det tatt røntgen av mage og tarmer. Til TV-kjendisens store skrekk oppdaget legene skygger i tarmesystemet. 


CÆSAR-KJENDIS: CHRISTER TORNELL GJORDE SUKSESS I HOTELL CÆSAR PÅ TV2, HVOR HAN SPILTE ROLLEN SOM RUNA'S UKJENTE FAR, JAN STANG EGELAND I SESONG 29. FOTO: TV2


- Samme dag ble jeg lagt inn. De mistenkte en type tarmkreft som er HIV-relatert. Så jeg fikk to mulige diagnoser på samme dagen. Både HIV og kreft. Jeg var lamslått.

Det ble tatt til sammen tre HIV-tester med få dagers mellomrom. 

Fjernet mel. - Jeg fikk spørsmål om jeg hadde lyst på beroligende piller. Dette takket jeg heldigvis nei til, da jeg kjente jeg var nødt til å tenke gjennom min nye livssituasjon på en konstruktiv måte, sier Christer ettertenksomt.

Til legens overraskelse var alle hiv-testene var negative.

- Legen som hadde diagnostisert meg var veldig forundret. Det ble tatt ultralyd av magen min, og da oppdaget de noe merkelig. Det viste seg at "kreften" var luftbobler. 

Luftboblene hadde kommet som følge av at Christers tarmer ikke fungerte som de skulle. Det ble utført både gastroskopi og colonoskopi. Til slutt kom sykehuset frem til at hvetemel var synderen.

- En tredje lege ble tilkalt, og så kom spørsmålet: "Har de legene du har hatt til nå fjernet mel fra kosten din?" - Nei, svarte jeg. Dette ble gjort, og kroppen min reagerte over natten. Helt plutselig så begynte alt å fungere igjen. Alle nødvendige tester for å påvise melintoleranse ble tatt, og jeg reagerte positivt på disse, forklarer "Skal vi danse"-kjendisen.

Christer var mer kampklar enn redd da han fikk feildiagnosene.

Mentalt sliten. - Jeg var innstilt på å kjempe mot kreften. Først etterpå, når alt var over, så hadde jeg det mentalt dårlig i en periode. Jeg fikk to alvorlig diagnoser på ekstremt kort tid. Selv om det endte veldig, veldig bra, så er det klart at det var en påkjenning for kroppen og for den mentale helsen. 


51-åringen kuttet ut alt av hvetemel. Nå lever han hundre prosent glutenfritt.

- Det er mange år siden det ble oppdaget,  så nå har en glutenfri diett blitt en del av hverdagen. Det er dessuten mange flere glutenfrie alternativer i butikker både i Norge og i utlandet enn før, og produktene er ikke "gjemt bort" lengre. Å være glutenintolerant hemmer meg ikke i hverdagen. I tillegg er jeg så "heldig" at jeg ikke lenger reagerer like kraftig nå som jeg gjorde før hvis jeg får mel i kosten. Eneste unntak er om jeg har jobbet under press over tid. Da reagerer jeg kraftigere enn ellers på mel, av en eller annen grunn. 

51-åringen fastslår at livet er bedre uten hvete.

- Det har ført til at kroppen føler seg lettere. Jeg har et relativt fysisk arbeid,  og opplever egentlig store fordeler med å leve uten mel. Jeg føler meg mer opplagt. Det negative er at det alltid finnes varer som man skulle ønske man kunne spise, men som man ikke kan!


FOTO: PRIVAT


Christer reagerer på oppfølgingen han har fått fra legene.

Roser fastlegen. - Oppfølgingen ble ikke-eksisterende etter de første tre årene. Jeg følger opp meg selv, og fastlegen min lytter til det minste problem, hvis jeg skulle trenge det. Han er helt suveren, roser Christer, og understreker:

- Jeg er takknemlig overfor legen som ba meg kutte ut mel, likevel savner jeg oppfølging fra sykehuset som ga meg diagnosen - og en unnskyldning for de to forferdelige feildiagnosene.

Christer ber alle som ikke tåler gluten se seg om etter alternative løsninger.

- Søk på nett. Det er mange som sliter med glutenintoleranse, og det finnes mange gode tips og råd der ute. Og spør. Spør heller én gang for mye!


Navn: Christer Tornell

Alder: 51

Glutenfri siden: 1999


Hva er din historie? Vi vil gjerne høre fra deg!



#skalvidanse #christertornell #kjendis #helse #kropp #kosthold #trening #sykdom #frisk #sunn #sunnhet #sunnmat #mat #glutenfri #glutenfritt #cøliaki #glutenintoleranse #glutenallergi #gluten #matintoleranse #matallergi #intoleranse #allergi #mamma #desember #jul #christmas #mammablogg #familie #vinter #blogg #inspirasjon #mote #seoghør 

Historien bak TGFL

Hei,

 

Jeg vil gjerne ønske deg varmt velkommen til The Gluten Free Lifesaver! Du har antakelig vis funnet oss fordi du enten lever glutenfritt selv, du er nysgjerrig på hva det vil si å leve glutenfritt, eller du er glad i en som ikke tåler gluten.

Min "første" dag som cøliaker var også den siste dagen av mitt liv slik jeg kjente det. Da jeg fikk diagnosen  gikk jeg fra verdensvant og klok, til fortapt og ensom på bare minutter. Glad selvfølgelig, for å endelig ha en diagnose, og for å passe inn i en "boks", men det gikk fort opp for meg hvor mange hull det var i den boksen.

Jeg hadde oppfattet meg selv som et sterkt menneske med relativt ålreit livserfaring og god tro på egne evner. Så plutselig var jeg som et barn, som måtte lære om verden helt på nytt igjen. Jeg måtte bli kjent med kroppen min på nytt, lære å kjenne dens krumspring, hva den likte og ikke likte, og dette paralellt med at omgivelsene skulle bli kjent med meg som den jeg var nå. Sånn var det ihvertfall det føltes.

Jeg hadde lite eller ingen kunnskap om veien foran meg, og jo mer jeg lærte jo mer skjønte jeg at jeg ikke visste -hvis det høres logisk ut. Det burde jo trengt tatt ikke være sånn. Bare fordi cøliaki ikke er en pengemaskin for legemiddelindustrien (ennå), betyr ikke det at hundretusener av mennesker skal måtte klare seg selv i jungelen av halvesannheter og generell inkompetanse.

Jeg kom frem til at hvis jeg skreller denne problemstillingen helt inn til kjernen, så sitter jeg igjen med tre tilbakevendende frustrasjonsmomenter som hele tiden satte kjepper i hjulene for meg:

  • Jeg visste ikke hvem jeg kunne stole på
  • De menneskene jeg burde kunne stole på, satt ikke på all den nødvendige informasjonen
  • Den nødvendige informasjonen var ikke lett tilgjengelige for noen av oss

Helbredelsesprosessen føltes som om den blinde ledet den døve. Alt var prøving og feiling, og når man har cøliaki så er hver feil smertefull og skuffende. Takk og pris for alle individene der ute som kjemper for hver eneste lille bit med informasjon, tester det (ofte på egen bekostning), og deretter deler sine verdifulle erfaringer med nykommerne. Jeg har mye å takke bloggerne for!

Cøliaki burde komme med en bruksanvisning. Diagnosen kom levert på døra mi omtrent som en flatpakke fra Ikea. Livet mitt var i tusen biter, alle skruene hadde løsnet og det var hundre små pakker å åpne. Den kom helt uten verktøy, ingen beskrivelse, og slettes ingen handyman til å vise meg veien. Det var bare meg, og et stort tomt rom som ventet på nye møbler.

Jeg kan desverre ikke gi deg en bruksanvisning, hver eneste flatpakke er forskjellig, men jeg kan være din handyman. For jeg har satt sammen pakken min nå, og den funker bra. Jeg gjorde alle feilene selv i prosessen, og selv om jeg ennå ikke kan si deg alt som funker, så kan jeg ihvertfall fortelle deg om veldig mye som ikke gjør det. Og det er en utrolig god start. Antakeligvis en mye bedre start enn hva du ville fått alene.

Jeg er bedre nå. Alt er bedre. Og jeg er veldig takknemlig til alle som har bidratt til å lappe sammen kroppen min og livet mitt. Nå har jeg lyst til å gjøre mitt for alle andre.

Ingvild Kristine xo

 

Endelig litt bedre, og på min første ferie etter diagnosen - En nøye planlagt overraskelse fra mannen min. Jeg var utrolig nervøs for å reise, men han gav meg ikke noe valg, og det gikk bra!

Ingvild Kristine

Photo by Emily Archbald Photography

Hei,

Jeg er én diagnostiser cøliaker, hvilket betyr at i mitt statistiske kjølvann er det 74 mennesker i hver hundre som ennå ikke vet, som fremdeles er syke, og som fortsatt leter etter svar.

Det er nemlig slik at 75% av cøliakere ikke har fått en formell diagnose, og når rundt regnet én av 70 mennesker (1 av 60 kvinner og 1 av 80 menn) i den vestlige verden antas å ha sykdommen, så betyr det at veldig, veldig mange mennesker går rundt og har vondt!

I Norge er gjennomsnittstiden fra symptomene starter til en diagnose har funnet sted, rundt 6 måneder. Dette er en fantastisk statistikk fra et verdensperspektiv. I USA tar det nemlig gjennomsnittlig 11 utrolige år før en cøliaker blir diagnostisert!

Selv var jeg fryktelig syk i 9 sammenhengende helvetesmåneder, men i forkant av dette hadde jeg en myriade av helseproblemer siden sent i tenårene. Det er 19 vanlige feildiagnoser som oftest gis til mennesker med cøliaki. Jeg var diagnostisert med 15 av dem.


Jeg var der du er nå

 

På sykehuset, da det stod på som værst

Mange tenker kanskje at cøliaki er omtrent det samme som å "ha litt vondt i magen", og når man tenker sånn så er det vel ikke så rart at man lurer på hva vi "maser om".

Cøliaki er desverre veldig mye mer enn en oppblåst mage. Det er en autoimmun sykdom som spiser deg opp innenfra. Det er sant at man ikke "dør av cøliaki", men man kan faktisk dø av følgesykdommene i kjølvannet av ubehandlet cøliaki, og man kan rett og slett ønske å dø hvis sykdommen får gå sin seiersgang i kroppen.

Jeg vil ikke bruke for mye tid på å snakke om det helvetet jeg gikk gjennom, av den enkle grunn at jeg vil fokusere på å komme meg videre. Men jeg vet også så altfor godt at veldig mange nydiagnostiserte cøliakere og glutenintolerante der ute, har behov for å høre at symptomene deres, og den kampen de gjennomgår, ikke er unik. Selv var jeg desperat etter å finne noen som hadde opplevd det samme som meg, noen som kunne forstå, og mest av alt noen som hadde kommet seg gjennom det. For hvordan kan du ha tro på at det finnes en vei ut, hvis ingen har klart det før deg?

Jeg var veldig, veldig syk i lang tid. Så syk til tider, at jeg lurte på om jeg i det hele tatt ville klare å fortsette. Jeg ville jo ikke dø, jeg bare hadde ikke krefter igjen og jeg visste ikke at det kunne bli bedre. 

Livet mitt var så forandret at jeg hadde mistet alt det jeg likte ved det. Jeg hadde mistet meg selv, personligheten min og alle gledene. Jeg var ubrukelig og unyttig for menneskene rundt meg, bare et eneste stort problem de ikke kunne bli kvitt. Akkurat sånn følte jeg det. Og smertene var så sterke og så konstante at jeg utviklet angst på flere plan. Lidelsen var så virkelig for meg, og samtidig så vage for alle rundt meg. Jeg hadde ingen diagnose, det fantes ingen bestemte mønstre, ingen svar, så jeg måtte være iferd med å miste forstanden. De ulike rådene jeg fikk fra velmenende venner, familie og helsepersonell varierte fra bare ta deg sammen til vi må operere. Fastlegen min ville gi meg antidepressiva fordi de i enkelte tilfeller fikser mageproblemer, og spesialistene gav meg ikke mindre enn 7 antibiotikakurer i løpet av bare 3 måneder. Jeg var knust, ødelagt, det var ingenting igjen av meg.


På bedringens vei

Det tok meg også veldig lang tid å bli bedre da jeg endelig hadde fått diagnosen, og fordi legene hadde tatt feil så mange ganger, samt at jeg var den eneste cøliakeren jeg kjente, stilte jeg stadige spørsmåltegn ved både diagnosen og metodene. Jeg hadde ingen å vende meg mot, ingen eksperter. Ingenting var svart eller hvitt.

Jeg er mye bedre nå, men kroppen min leges enda. Noen ganger må jeg minne meg selv på at det ikke har gått lang tid, og se hvor langt jeg har kommet. 

 

Livet før.. 

Jeg har gode dager og dårlige dager. Noen ganger virker det som om symptomene kommer som lyn fra klar himmel, og ofte på de værst tenkelige tidspunkt. Det er som om smerten stemplet et mønster inn i minnet mitt, som kroppen automatisk følger. Som om enkelte situasjoner setter igang en reaksjon i kroppen min, basert på hva den har lært seg. Eller det kan bare være gluten. Jeg vet ikke alltid.

Jeg er av den veldig følsomme typen når det kommer til gluten; jeg tåler ingenting. Ingen mat med spor av gluten kommer lenger enn til dørstokken i huset vårt. Mannen min vandrer denne kronglete veien sammen med meg. Han spiser også glutenfritt.

Jeg har en fantastisk ektemann, den gang kjæreste, som stod standhaftig ved siden av meg i fallet, og siden i den bratte bakken frem mot å finne igjen den jenta han først ble kjent med. 

Jeg begynte å bli skikkelig syk bare 5 måneder etter at vi først hadde møtt hverandre. Gjennom det påfølgende året ble han hos meg, moset poteter, tappet varme bad, og kjørte meg til legevakten til alle døgnets tider, selv når han skulle alt for tidlig opp på jobb. Han sov i og på sykehusmøblement ved siden av senga mi, holdt seg våken når jeg skalv på baderomsgulvet, og han gav meg en sterk hånd jeg kunne klemme med all den styrken jeg hadde igjen. Fra tid til annen trodde jeg ikke at jeg hadde styrke nok til å bli i forholdet, og jeg følte veldig sterkt på at han fortjente bedre. Midt i alt dette bestemte han seg for at denne tragedien av en jente var en han ville være sammen med for absolutt alltid. Jeg har mye å elske ham for.

Foreldrene mine tok godt vare på meg. Jeg kunne ikke jobbe mot slutten, og flyttet tilbake til mamma og pappa i et par måneder for å få den hjelpen jeg trengte. Jeg fungerte ikke på egen hånd, og jeg var redd for å være alene. Jeg visste aldri om smerten ville ta livet av meg. Mamma sørget for at jeg fikk i meg mat, og hun flyttet inn på et annet soverom så jeg ikke skulle sove alene.


 

Livet nå :)

Svaret

Det var søsteren min som til slutt kom på tanken om at jeg kanskje burde testes for matintoleranser, og det var en dame ved navn Tina Hamelten, en ernæringsfysiolog fra Yorktest Nordic, som av ren omtanke tilbød en fremmed en gratis test. Testen gav en klar indikasjon på at noe var galt, og derfra begynte bitene å falle på plass. Med håndfaste indikasjoner kunne jeg selv lede legene i retning av riktig diagnostisering, og jeg var endelig på riktig vei. Sakte men sikkert ble jeg sluppet løs fra buret mitt.

Jeg er overbevist om at min historie er lik din på et eller annet vis. Hvis du vil så kan du dele den med meg. Jeg ville delt hvis jeg hadde muligheten den gang da.

Da jeg endelig fikk en diagnose sa mannen min (den gang kjæresten min) med stor iver: Dette er din vei. Du vil komme til å utrette store ting med dette! Selv var jeg for sliten til å legge noe i det da, men det er logisk i dag. Jeg må finne en mening i kaoset. Jeg må ta eierskap over det, ellers eier det meg.

The Gluten Free Lifesaver er begynnelsen på en vei som vil åpenbare seg ettersom jeg vandrer videre. Min visjon er å rekke ut en hånd, og å ta noen steg sammen med deg slik at du er bedre utstyrt enn hva jeg var. Samtidig ønsker jeg å bidra til at denne verden blir en tryggere og enklere plass for oss som lever glutenfritt; gjennom å sørge for at de som påvirker livene våre har tilgang til riktig informasjon, og ved å gjøre det litt enklere for oss som lever glutenfritt å finne det vi leter etter. En stor erklæring, riktignok, men store ting kan gro fra små frø har jeg erfart. 

Dette er bare en begynnelse, men jeg kommer til å gi det alt jeg har.

Ingvild Kristine xo

 

image source: http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2014/02/life-has-to-move-forward.png

Hei!

Velkommen til The Gluten Free Lifesaver Norge, her finner du det aller beste en glutenfri livsstil har å by på!


GFL startet i Australia i 2012, nesten ett år etter at jeg var diagnostisert med cøliaki. Siden den gang har vi vokst i rasende fart, og vi har nå tusenvis av lesere over hele verden. Vi er derimot rykende ferske hjemme i Norge, og jeg gleder meg stort til endelig å få dele min verden med dere!


- Ingvild Kristine xo


Følg oss



Meny


Facebook


Instagram


Pinterest

Follow The Gluten Free Lifesaver's board The Gluten Free Lifesaver's Group Board on Pinterest.