hits

august 2014

Cøliakivaksinen Nexvax2 passerer fase 1 testing -Er dette slutten på legenes kunnskapsmangel?

Kan denne nye utviklingen være begynnelsen på et enklere liv for oss? Kanskje er det starten på en etterlengtet og nødvendig kommersiell interesse for cøliaki? 


 

image source: http://thankheavens.com.au/2012/12/29/coeliac-vaccine-passes-phase-1-trial/injection_syringe_01/#main

Medisinsk arroganse

Under prosessen med å få stilt en diagnose, kjente jeg på en overveldende følelse av å være nedprioritert. Leger over hele fjøla viste en alarmerende mangel på kunnskap, og ikke minst en ganske ensartet mangel på interesse. Over en periode på ni måneder møtte jeg mange leger og gastrospesialister. Jeg var innlagt i det som sies å være et av Europas mest moderne og avanserte universitetssykehus (St. Olavs Hospital) i en uke. Det eneste tegnet på bedring jeg opplevde i den tiden var under en intensiv fasteperiode, etterfulgt av en like intensiv forværring så snart jeg fikk servert den første brødskiva i etterkant.

En episode skiller særlig ut i rekken av feilslått bedrevitenhet; etter mange dager på sykehuset, og uten noen konkluderende funn, foreslo jeg spakt for en gastrospesialist at jeg kanskje reagerer på noen form for mat? Hun så regelrett ned på meg fra høyden av sin mektige medisinske hest, gryntet lattermildt og sa overbærende: "Jeg tviler på at dette har noe med mat å gjøre, lille venn".  Jeg var så godt som klar for en klapp på hodet der jeg lå, tretti år gammel og tilsnakket som et barn. 


Antidepressiva - Den nye "løsningen" på alt

Fastlegen min foreslo på et punkt at "vi" skulle prøve ut antidepressiva, ettersom de har "vist resultater" i håndteringen av "mageproblemer". Jeg så på henne gjennom mine anemiske øyne, mens håret falt av i klumper og jeg febrilsk tygde på å min syvende pakke med anitbioika det kvartalet; "Mageproblemer"? 

 

?Hun så regelrett ned på meg fra høyden av sin mektige medisinske hest, gryntet og sa overbærende: Jeg tviler på dette har noe med mat å gjøre, lille venn?

 

Det er forsåvidt riktig at enkelte antidepressiva har vist positive resultater på såkalte "udefinerbare mageproblemer", ved å påvirke de intrikate sammenhengene mellom tarmsystemet og nervesystemet. Derimot er dette på ingen måte en kur, og antidepressive medikamenter fører med seg en hel horde av andre problemstilloinger (og bivirkniner). Blant annet er de avhengighetsdannende. Slike medisiner kan også fort bli en hvilepute, og en enkel utvei leger kan ty til når deres kunnskap og interesse ikke strekker til.


 

image source: http://lists10.com/wp-content/uploads/2014/07/trust-and-honour.jpg

Er det profitt som styrer utviklingen?

Antidepressiva er bare ett eksempel på en kraftig pengemaskin for legemiddelindustrien. Nå er det engang slik at der det er penger er det kommersielt press, og der det er en kommersiell interesse, er det selgere og masse informasjon. Jeg er ingen ekspert,  men det virker for meg som at fraværet av kunnskap blant "profesjonelle" kan knyttes til mangelen på en "push" fra legemiddelindustrien. Hvis det ikke finnes noe medikament for å fikse problemet, så vil det heller ikke være penger å tjene, og når det ikke er penger å tjene, så vil det ikke investeres i kunnskap.

Vi ønsker så gjerne å tro at leger sitter på et hav av objektiv kunnskap, og at de velger vår behandling ut ifra en genuin interesse for våre individuelle behov. Slik er det nok ikke alltid. For det første kan ingen ha kunnskap om "alt", og det er derfor viktig at allmennleger er flinke til å henvise til spesialister. På dette området hersker konflikter rundt kvoter og økonomisk press, som mange leger nok bukker under for. For det andre er det desverre slik at legestanden i stor grad er "sponset" av legemiddelindustrien. I overført betydning så klart, korrupsjon skal man jo ikke tulle med, men det forandrer ikke fakta. 

Legemiddelindustrien har penger. Massevis av penger. Det er uhyre lønnsomt å pushe lovlige piller!


Med pharmaindustrien som foreleser

 

image source: http://lowtestosteronecure.org/wp-content/uploads/2013/12/testosterone-pills.jpg

Faktisk så er det slik at helt fra studietiden av så blir legestudentene i større grad enn man ønsker å tro, loset gjennom sin utdanning av pharmaindustrien, som også former deres preferanser fra et tidlig tidspunkt. Mye av den medisinske forskningen er dessuten betalt av legemiddelindustrien, naturlig nok ut ifra et ønske om inntjening. Dermed styres retningen forskning tar gjerne av lønnsomhet, og sykdommer som ikke er "lønnsomme" vil heller ikke få så mye oppmerksomhet. Cølikai er (foreløpig) en av disse "ulønnsomme" sykdommene, hvilket kanskje kan være med på å forklare legers manglende kunnskap.

Når legene så først er kommet ut i arbeidslivet, frekventeres legekontorene av selgere (eller såkalte produktspesialister og pharmasøytindustrirepresentanter) fra den samme legemiddelindustrien. Jobben deres er å overbevise legene om at deres produkter ikke bare gagner pasientene, men også å gjøre slike "salg" (fra lege til pasient, forbrukeren) lønnsomme ved å tilby insentiver. Målet er å få legene til å tilby sine pasienter enkelte legemidler fremfor andre.

 

?Der det er penger er det kommersielt press, og der det er en kommersiell interesse, er det selgere og masse informasjon.?

 

 

image source: http://www.innovationpov.com/wp-content/uploads/2011/04/pharma-rep.jpg

Man skal ikke være så kynisk at man går ut i fra at leger kun velger behandlingsmetode ut i fra profitt, det tor jeg er helt feil. Men man kan ikke se bort ifra et unektelig profittjag, med generøse insentiver tilbudt i ulike ledd fra de mektige legemiddelselskapene. Viktigst av alt derimot, er nok det faktum at tilgangen på kunnskap tildels er styrt av hva som er sponset av pharmaindustrien.

Kanskje er det da nettopp slik, at siden det ikke finnes et legemiddel å selge som er direkte rettet mot cøliaki, så er det heller ingen legemiddelskaper som sponser forskning, opplyser legestudenter, og dytter utviklingen i riktig retning?

Jeg har lenge trodd at hvis vi en dag skal være så heldig å få et medikament som hjelper mot cøliaki, så vil vi også få et fokusskifte. Medisiner utgjør et profittpotensial, og dermed kommer det et behov for informasjon. 


Er cøliakivaksinen vår mirakelkur? 

Og nå kommer medisinen. Kanskje. Mange medisiner har mislyktes i fase II, III og utover, så det er viktig å ikke få opp håpet ennå. Men studien representerer et skifte som bare kan bevege oss fremover i det lange løp. 

 

image source: http://www.immusant.com/nexvax2/

Stoffet det er snakk om kalles Nexvax2, og er utviklet av det amerikanske bioteknologiselskapet ImmusanT. Vaksinen har som mål å "desensisere pasienter for tre spesifikke peptider i gluten som tidligere har blitt identifisert som "giftige" for personer med cøliaki" (www.wehi.edu.au). Studien kan også bidra til å utvikle prosedyrer som reduserer både kostnader og invasivitet i diagnostisering av cøliaki.

Enklere sagt; Denne vaksinen har som mål å føre mennesker med cøliaki nærmere et normalt kosthold, ved å redusere kroppens avvisning av gluten (bare pasienter med en DQ2 genetisk form av sykdommen kan behandles). 

Du kan lese mer om Nexvax2, cøliakivaksinen, på denne linken.

Dette høres ut som en drøm, ikke sant? Hallo pasta og sprø, franske baguetter! 

Vel, jeg vil ikke hive meg over smultringene helt ennå. Vaksinens virkning er langt fra sikker foreløpig, og hvis den faktisk funker; hvem kan si for sikkert om den representerer et sunt alternativ til en glutenfri diett? Men jeg øyner håp, og jeg kommer til å holde deg oppdatert! 

Du kan følge studiens fremgang på www.immusanT.com 

Fase 1 av forsøkene fant nylig sted i Melbourne i Australia, og fase 2 er forventet å starte neste år.

Hva  tror du, er dette er vår mirakelkur?

  

 

Allergier på fremtog - Hva kan vi gjøre og hvordan vil det smake?

image source: http://2.bp.blogspot.com/-RzttthMFHKM/UEze9shgpdI/AAAAAAAAB28/rec_XcyP35s/s1600/2011-02-25-Children-with-allergies-need-more-vitamin-D-copy%5B1%5D.jpg

Jeg har virkelig kjent på kroppen hvor vanskelig det er å finne genuint cøliaki-vennlig glutenfri mat, som ikke bare er en estratning for noe annet som er bedre. Jeg har også oppdaget hvor utrolig kjemisk og bearbeidet godsakene våre er, og hvor mange ingredienser det synes å kreve for å produsere en ferdiglaget snack. Må det virkelig være sånn?

Jeg ønsker å belyse et tema som kontinuerlig inspirerer meg til å videreutvikle The Gluten Free Lifesaver (TGFL), og som angår oss alle uavhengig av bevissthet. vi virkelig ha i oss alle de tilsatte tallene og uutalelige fremmedordene hele tiden. og hva gjør det egentlig med kroppen vår?


Har du noen gang lurt på hvorfor stadig flere mennesker har allergier?

Å ha cøliaki har lært meg å lese innholdsfortegnelser, og de skremmer meg ofte. Lykkelig uvitenhet er borte, og mat smaker ikke like godt når hodet mitt (bokstavelig talt) er fylt med tilsetningsstoffer. Det er ganske slående hvor langt fra sannheten det er at å “spise glutenfritt” automatisk gir deg bedre helse. Så svart/hvitt er det altså ikke. -Om du ikke velger naturlig glutenfritt da.

Glutenfri bearbeidet ferdigmat er ikke automatisk sunnere enn ferdigmat med gluten, og kanskje til og med i noen tilfeller værre! Til syvende og sist må jo gjerne gluten’et erstattes med noe annet som gir det resultatet man er ute etter, og i mange tilfeller er dette “noe” fett, sukker eller tilsetningstoffer.

image source: http://med.monash.edu/cecs/gastro/fodmap/

Matallergier er på opptur. Det samme er cøliaki, asthma, kroniske betennelsessykdommer, og intoleranser. Verden er i forandring, en smule om gangen, og vi har virkelig ikke annet valg enn å være en del av disse forandringene (les denne UCLA artikkelen om hvorfor allergiprevalensen øker, hvis du er interessert i temaet).

De siste 3 månedene har jeg blitt prikket og stukket og testet for en myriade av allergiske reaksjoner. Jeg hadde (et snev av) asthma som barn, som plutselig har kommet tilbake, og jeg viser fremdeles symptomer som jeg tidligere bare skyldte på cøliakien for (les om non-responsiv cøliaki på denne linken). I nesten 4 måneder var jeg på en såkalt “low FODMAP diett”, kombinert med 7 uker på en “streng eliminasjonsdiett”, og 5 ekstra uker på en “moderat eliminasjonsdiett” (les om RPAH elimination diet her). I samme periode var melkeprodukter og soya var fjernet fra kosten min. 

Dette betydde i bunn og grunn  at jeg levde på rå grønnkål, dobbelskrelte (!) poteter og kålrot, fersk fisk (ikke innpakket eller frossen), og rismelk tilsatt kalsium. Det var nesten så og si alt jeg hadde på menyen, ihvertfall føltes det sånn! Ingenting med farge eller smak var tillatt, ingen frukter og nesten ingen grønnsaker. Grunnen til at så mange elementer var kuttet ut, er at kroppen reagerer like gjerne på “naturlige kjemikalier” i maten, som på “kunstige”.

Alt i alt var det en særdeles utfordrende diett, især med tanke på at jeg selvsagt heller ikke spiser gluten. Derimot er det utrolig hva man er vant til som cøliaker. Vi er overmåte dyktige til å finne smakfulle løsninger med begrensede råstoffer, ikke sant? Jeg tror det ville vært en enda større utfordring for en som til daglig har et “normalt” kosthold!


image source: http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/08/hangover.jpg

Etter den søte kløe..

Når jeg først kuttet ut tilsetningsstoffer (som jeg ikke engang var klar over at jeg spiste; - Hvem visste vel at deilige, ferske reker dynkes i kjemikalier allerede på båten?!) opplevde jeg ganske dramatiske tilbaketrekningssymptomer, på linje med en slags avrusning. Mannen min og jeg var på dietten samtidig (av ulike årsaker), og vi gikk begge gjennom de samme symptomene. Det var som en gigantisk og grusom bakrus som varte i flere dager (litt sånn som på bildet.. minus apekatten)! De av dere som noen gang har hatt en “hæla i taket” kveld, kan antakelig vis sympatisere med det vi gikk gjennom. Bare legg til et par ekstra dager av den uutholdelige dagen-derpå følelsen, så vet du hva vi gikk gjennom. Man skulle nesten tro at vi var alkoholiserte eller narkomane, men vi er så langt derifra. Det viser bare hvilken galskap vi forer oss selv med uten engang å være klar over det!

Jeg vil forøvrig gjerne understreke at dette ikke dreide seg om en “slankekur”. Dette var en medisinsk overvåket diett som foregikk i løpet av en bestemt periode, med det formål å avdekke matintoleranser. Slike dietter bør aldri utføres annet enn med medisinsk overoppsyn. Dette var overhode ikke noe vi “kom på” på egen hånd!


Har vi selv forårsaket denne utviklingen? 

Poenget er, hvor kommer dette fra? Hvorfor har jeg, som så mange andre, alle disse reaksjonene på mat og miljø?

Det finnes et utall spørsmålstegn rundt dette temaet, og den såkalte "hygienehypotesen" er en popluær teori. Hygienehypotesen utfordrer vår tradisjonelle oppfatning om at "rent er sunt".  Den sier forenklet sett at mangel på eksponering overfor "trusler" i miljøet som immunforsvaret kan bryne seg på i tidlig barndom, fører til et overfølsomt og svakere immunforsvar senere i livet. Det hevdes også at hyppigere eksponering overfor skadelige stoffer i miljøet, slik som kjemikalier og modifiserte matvarer, øker forekomsten av enkelte immunsykdommer.

Er da svaret at jeg ikke lekte nok i gjørma, eller at vaksiner jeg fikk som barn har forstyrret immunsystemet mitt? Ble jeg kanskje ikke ammet lenge nok, eller brukte mamma for mange renholdsprodukter? Kanskje skyldes allergiene mine det at jeg vokste opp i byen uten dyr og skog rundt meg?

image source: http://fooddrugallergy.ucla.edu/body.cfm?id=40

Jeg har sverget gjentatte ganger på at mine barn skal få spise så mye jord de vil, og ha kjeledyr i fleng. Jeg vil introdusere gluten i kosten deres på akkurat det riktige tidspunktet (visstnok mellom 4-6 måneders alder ifølge studier), og jeg vil ikke fore dem med ville farger og tilsetningstoffer. 

Desverre begrenser det seg hva vi faktisk kan kontrollere. Selv om det er viktig med en sunn bevisstgjørelse, så tror kan vi ikke “bekymre oss friske”, og vi kan heller ikke pakke inn barna i bomull. Vi kan definitivt ikke klandre våre foreldre for våre “vondter”, heller ikke oss selv for våre barns sykdommer.


Det handler om omsorg og kjærlighet

Omsorg for din egen kropp, for maten du har i deg, for miljøet vi lever i, og selvsagt for de du er glad i. Isteden for å frykte det gigantiske problemet den globale matvareindustrien representerer, ta grep lokalt, start i ditt eget hjem og mat deg selv og familien din med kjærlighet.

Matlista hjemme hos oss - enkelt og greit!

Vi har det så fryktelig travelt alle sammen, og bearbeidet mat gjør livet enklere. Ikke alle har den luksusen det er å ta seg tid til å forberede hvert måltid fra bunnen av hver eneste dag. Jeg har absolutt ikke så mye ekstra tid, men med litt planlegging kan man nå overraskende langt!

En uventet bivirkning av alle disse eliminasjonsdiettene, har vært at jeg har lært på en veldig direkte måte at alt er mulig. Man kan ganske enkelt og komfortabelt leve uten all søppelmaten, og matlaging trenger virkelig ikke å være så innmari komplisert. Det er virkelig ikke så ille; man våkner opp en dag, og så har det blitt rutine. På samme måte som det plutselig ble rutine å spise glutenfritt!

Hjemme hos oss bruker vi en middagsplanlegger. Det trenger ikke være så intrikat, gjerne bare en liste som hjelper deg å balansere kostholdet og å handle litt rutinert. Faktisk så blir innkjøpene mye enklere, og man slipper den der “stirre-dødt-inn-i-kjøleskapet” sekvensen hver dag klokka fire. Resultatet er ikke bare et bedre kosthold, men også en tykkere lommebok!

Hvis du trykker på bildet under, så kan du laste ned TGFL's ferdiglagede Middagsplan helt gratis! Planlegg din egen uke, skriv inn og heng på kjøkkenveggen. Hvis du har lyst, så kan du laminere plakaten og skrive på med whiteboard-tusj. Da har du muligheten til å gjøre endringer når som helst!

Bare trykk på selve bildet for å laste ned en utskrivbar Pdf fil av middagsplanen!

Alt i moderasjon er mitt mantra, og jeg tror på en balansert tilnærming. Min farmor brukte å si at “hvis du ikke kan uttale det, så ikke spis det!”, og jeg tror virkelig at hun hadde forstått noe veldig essensielt. En god tommelfingerregel er det ihvertfall i denne jungelen av ingredienser man best kan beskrive som "non-food".

Hjemme på kjøkkenet mitt

  

 

Hei!

Velkommen til The Gluten Free Lifesaver Norge, her finner du det aller beste en glutenfri livsstil har å by på!


GFL startet i Australia i 2012, nesten ett år etter at jeg var diagnostisert med cøliaki. Siden den gang har vi vokst i rasende fart, og vi har nå tusenvis av lesere over hele verden. Vi er derimot rykende ferske hjemme i Norge, og jeg gleder meg stort til endelig å få dele min verden med dere!


- Ingvild Kristine xo


Følg oss



Meny


Facebook


Instagram


Pinterest

Follow The Gluten Free Lifesaver's board The Gluten Free Lifesaver's Group Board on Pinterest.