hits

Glutenfri Fakta, Nyheter & Forskning

Forskning & Nyheter

Hele tiden skjer det noe nytt og spennende i forskningen rundt glutenrelaterte sykdommer. The Gluten Free Lifesaver flger utviklingen tett, og vi evner oppdaterer deg fortlpende om ny informasjon som vedrrer ditt liv som glutenfri.

Du kan klikke p denne linken, eller trykke direkte p bildet under for finne bloggposter som omhandler glutenfri forskning og nyheter.

Image source: unesco.org.uk

Hva er egentlig gluten?

P denne siden finner dukorte forklaringer p hva gluten og cliaki er.Du kan flge linkene i teksten for mer detaljert informasjon. (Flere av linkene er p engelsk. Dette skyldes at mange artikler og forskningsrapporter som inngr i mine underskelser enten ikke finnes p norsk, eller ikke var utgitt p norsk p det tidspunktet denne artikkelen ble publisert.)


image source:http://www.pinterest.com/pin/333688653613187658/

Gluten bestr av proteinene prolamin og glutenin, og finnes i kornsorter og planter i gressfamilien. Disse proteinenesekvensene finnes egentlig i alt av korn, og forvirrende nok er samlebetegnelsen for alle disse proteinene "gluten". Men som vi vet i dag, er bare prolaminene i hvete (gliadin), bygg (hordein), og rug (secalin) skadelig for de med cliaki, Dermetitis Herpetiformis (DH) eller skalt glutenintoleranse". I tillegg finnes det hveteallergikere, som ikke tler hveteproteinet.

Underskelser tyder forvrig ogs p at prolaminene i havre (kalt avenin) kan vre en kilde til bekymring. The Celiac Sprue Associationrapporterer at avenin faktisk inneholder noen av de samme aminosyresekvensene som finnes i hvetegluten. Avenin utlser en autoimmun respons p samme mte som hvetegluten, dog i betydelig mindre grad.

Forskere har enn ikke kommet til enighet om avenins effekt p mennesker med cliaki, og som et resultat av dette kan du finne "sertifisert glutenfri" havre (uten glutensmitte) i land som USA, Storbritannia og over hele Skandinavia. I Australia og New Zealand er det derimot besluttet at havre ikke er anse som glutenfri, hvilket er basert p studier som viser at omtrent 1 av 5 cliakere viser autoimmunreaksjoner p avenin i havre (http://www.coeliac.org.nz/oats)

Det er viktig merke seg at hvis du nsker kjpe "glutenfri" havre, m du srge for at det er merket som sdan. Dette er fordi havre kan bli glutensmittet under hndtering og produksjon. En av rsakene til slik glutensmitte er at avlinger regelmessig beveges rundt for holde jorden fruktbar. keren hvor havren dyrkes i dag, var kanskje tilegnet hvete i fjor. Det er derfor regne som en selvflge at avlingen har noe hvete innblandet i seg. Dessuten m man ogs tenke p at alt kornet blir behandlet med samme maskineri og i samme fabrikker. Produskjonsutstyret vil derfor ikke vre glutenfritt.


Hvilken funksjon har gluten i maten vr?

Gluten er limet som holder brd, pasta og kake sammen (du kan tenke p det engelske ordet glue), og som dessuten srger for at luft og damp fanges inne i deigen slik at den hever seg og blir luftig og fin.

image source:http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/baked-goods-gluten.jpg

Gluten gir deigen elastisitet, den myke konsistensen vi er vant til i bakst, og det bidrar til at maten beholder formen. P grunn av sine egenskaper tilsettes i disse dager gjerne ogs ekstra gluten i bakevarer for gjre utseendet og smaken enda bedre. Det spekuleres i om de ekstra mengdene gluten som tilsettes matvarene vre n for tiden bidrar til enda strre utbredelse av glutenrelaterte sykdommer. Du kan faktisk selv kjpe produkter i daglivarebutikkene som lover gjre bakverket ditt enda luftigere, heve seg hyere og se bedre ut. Mange av disse produktene er rett og slett ekstra gluten!

P denne linken kan du finne oppskrifter p supre glutenfri melblandinger som gir flott bakst!

Gluten er forvrig mye brukt som tilsetning i andre matvarer, samt i kosmetikk, balsam og medisiner. Til og med limet p konvoluttene kan ha gluten i seg! N er det derimot slik at gluten m passere fordyelsessystemet for at tarmtottene skal ta skade, s det er ingen grunn til vre redd for limstiften p kontoret med mindre du har tenkt smake p den. Derimot er det andre non-food (ikke-mat) produkter som du skal vre forsiktig med, snn som leppestift (som man faktisk "spiser" mye av), eller kanskje til og med hndkrem som du kan komme i skade for spise av fingrene dine.


image source:http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/cereals.jpg

Hvor finner man gluten?

Gluten finnes naturlig i korn, og de typene man skal passe seg for er hovedsaklig i hvete, bygg og rug (og muligens ogs havre).

Gluten kan tilsettes mat p en penbar mte, eller p mter som er vanskelige for oss oppdage.

Noen glutenholdige matvarer kjenner vi enkelt igjen, som for eksempel "hvetestivelse", "byggmalt" og "hvetekli" - da de inneholder navnene p det kornet vi vet vi skal unng. Det er de tilsynelatende uskyldige ingrediensene, som fargen "karamell" i mat, eller bakepulver, som kan overraske deg.

Forvirringen starter nr ord som "dextriner", "emulgatorer" og "amp-isostearoyl hydrolyzer" dukker opp p innholdsfortegnelsen..

Det er umulig lre hvert eneste ord du kommer over p en etikett. Du kan imidlertid finne enliste over glutenholdige ingredienserp denne linken, som du kan skrive ut og ha i lommeboken. Denne listen innholder ikke absolutt alle ingredienser som kan ha gluten i seg, men de fleste som du vil mte til daglig.


Hvilke matvarer inneholder definitivt ikke gluten?

Mange, mange matvarer, faktisk de fleste matvarer (som du snart vil oppdage) inneholder ikke gluten og er helt trygge! Det tar en stund lre hva som er hva, og selv fler jeg at jeg kan spise en million flere matvarer n enn da jeg frst ble diagnostisert. Jeg har mer kunnskap n, og verden pner seg etterhvert som jeg lrer.

image source:http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/gluten-free-foods.jpg

Naturlig glutenfritt er alltid det beste valget! Et godt utgangspunkt er grnnsaker og frukt, ubehandlet kjtt, sjmat og fjrfe, samt karbohydrater som poteter, mais og ris. Som en tommelfingerregel; hvis det ikke har blitt krydret eller blandet - s kan du spise det. Vask eller skrell alltid, ettersom enkelte matvarer kan ha vrt i kontakt med glutenholdig mat uten at du vet det. Bedre fre var.

Det er mange spesialkornsorter og -mel som er naturlig glutenfrie, slik som bokhvete (som ikke er en hvete i det hele tatt!), Tapioka, amaranth, pilerot (kuzu eller arrowroot), hirse, quinoa, sorghum, kikertmel, mandelmel og soyamel . Listen fortsetter og fortsetter, og det lre bruke disse "nye" kornsortene kan vre veldig moro. Du kan finne enliste over glutenfrie kornsorterher, og enliste og ordliste med glutenfritt melfinner du her.

En liste medtrygge ingredienser for et glutenfritt kostholdfinner du p denne linken i form av en app for iPhone og iPad.

En tommelfingerregel sier at hvis det ikke har innholdsfortegnelse, s er det glutenfritt. Med det menes matvarer som frukt, grnnsaker, kjtt, fisk og egg i sin naturlige form.


Hva sier lovverket?

Reglene som omhandler merking av glutenfrie varer varierer fra land til land, og det er viktig at du gjr deg kjent med hva som gjelder for deg.

I januar 2012 kom det nye regler i Norge som angr merking av gluteninnhold i matvarer, og i en overgangsperiode p tre r vil bde gammel og ny merking vre i bruk. Den nye merkingen flger disse retningslinjene:

  • Produkter som inneholder maksimalt 100 mg gluten per kilo (opp til 100 ppm/parts per million) skal merkes Svrt lavt gluteninnhold. Inntil nylig har disse produktene vrt merket Glutenfri.
  • Produkter som inneholder maksimalt 20 mg gluten per kilo (opp til 20 ppm/parts per million) skal merkes Glutenfritt. Disse produktene har til n vrt merket med Naturlig fri for gluten.

Begrepet ppm eller parts per million forklarer mengden gluten som er tillatt.Du vil kunne se dette begrepet brukt i merking av mat over nesten hele verden. 1 ppm er lik 1 mg per liter eller 1 mg pr kg. Dette betyr at mat som inneholder 20 ppm gluten har gluteninnhold p 0002%. Norske myndigheter har bestemt at 20 ppm er akseptabelt, og man skal vre forsiktig med skape forvirring og tvil rundt dette. Derimot vil jeg pst at hver enkelt cliaker er forskjellig, og at ikke alle har samme toleransegrense.

Da jeg bodde i Australia fikk jeg enkelte ganger tilsendt glutenfri mat hjemmefra (fra Norge), og jeg hadde blant annet en kraftig reaksjon p en surdeigsbrdmiks som var innenfor de norske grensene om 20 ppm. Denne varen ville ikke vrt merket som glutenfri av australske myndigheter. Jeg flte meg derfor veldig trygg i Australia, hvor jeg i tillegg hadde langt strre utvalg av glutenfri mat enn hjemme i Norge.

image source:https://svedf.files.wordpress.com/2012/05/078d7e68-c173-4880-a84b-fdad95fc9a17.jpg

Jeg synes det er viktig nevne at selv om myndighetene i Norge har tatt det standpunkt at matvarer som er merket Svrt lavt gluteninnhold er trygge for cliakere spise, s er det flere cliakiforeninger og forskere i andre land (for eksempel Australia) som er uenige i dette.Du kan lese mer debatten rundt merking av gluteninnhold i mat p denne linken.

De fleste europeiske land deler vre regler for merking av glutenfri mat, og nylig har ogs USA kommet etter med nye regler. I Australia og New Zealand kan derimot matvarer som er merket glutenfriikke inneholde noe pviselig gluten eller havre, eller som det str i retningslinjene: zero detectable gluten.Disse retningslinjene er for tiden under behandling til hylydt protest fra mange cliakere. Tilhengerne av regelendringene hevder at ke grensen tilnrmet den vi har i Europa, vil pne for strre mangfold av produkter tilgjengelig p markedet (hovedsaklig fordi produksjonskostnader kan senkes og det blir enklere med import). Motstanderne p den annen side, mener at kun null gluten er i realiteten glutenfritt, og at vi har krav p vite hva vi har i oss. Samtidig mener mange at selv om en stor del cliakere tler veldig sm mengder med gluten i maten, s er det ogs mange som ikke har denne toleransen og vil bli syke av at mer gluten introduseres i maten. De mener at den helt glutenfrie maten vil forsvinne fordi det ikke lenger vil vre lnnsomt produsere den, og man isteden for ke grensene burde gjre det enklere for industrien produsere helt glutenfrie matvarer.

S hvem har rett? Det vet vi ikke enda. Samtidig synes jeg det er viktig nevne at Norge langt ifra ligger hyest oppe p lista nr det gjelder forskningsarbeid p cliaki. Norge l i 2012 som nummer 19 p en liste av 20 land, fordelt etter landenes bidrag til forskning p cliaki mellom 2001 og 2012 (kilde). Vi skal i utgangspunktet kunne fle oss sikre p den informasjonen vi fr fra helseforetakene, legen vr, og ihvertfall fra cliakiforeningene. Men s entydig er det desverre ikke alltid. Nr til og med verdens cliakiforeninger ytrer ulike synspunkter p relativt grunnleggende sprsml, og legestanden overhode ikke kan skilte med tilstrekkelig kunnskap, ja da m vi selv ta ansvar og holde oss orientert.

Du kan lese mer om diskusjonen rundt merking av gluten i mat p denne linken.


Hvem br ikke spise gluten?

image source:http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/gluten-joke.png

Akkurat n raser det en glutenfri trend gjennom verden. Kjendisene skriver om sine glutenfri dietter i media, og mange har ftt ynene opp for en ny kostholdssjanger. Bde Victoria Beckham og Gwyneth Palthrow har sttt frem og sagt at de spiser glutenfritt, og Chelsea Clinton hadde glutenfri kake i bryllupet sitt. I Norge har vi bare s vidt begynt ane hva dette frer med seg, for i resten av verden suser glutenfritt frem som den raskest voksende mat-trenden noen sinne!

Man skulle kanskje tro da, at et kt fokus p glutenfri diett som trend er en positiv utvikling for oss cliakere? Joda, trenden frer til at det bugner av glutenfritt i hyllene, og vi kan reise omtrent overalt uten pakke niste. Det som derimot ikke er s bra er de like raskt voksende misforstelsene rundt alvorlighetsgraden av cliaki; som at vi mter servitrer som blir lei av at folk kommer inn og skal ha krutongene plukket ut av suppa", og den dvelende muligheten for at hele greia kan "blse over" som s mange trender gjr.

En ganske urovekkende eksempel p feilinformasjon som flge av denne trenden ble nylig uttrykt i en artikkel p bloggen "Science 2.0", med tittelen"Cliaki: den trendy sykdommen for hvite rikinger", ("Celiac disease; the trendy disease for rich white people" via Gryphon Myers) og er videre gjort tydelig i denne ganske smaklse spken:

image source:http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/gluten-bad-joke.png

Jeg kan se hvordan det kan oppfattes som morsomt .. for de som tler gluten.

Nr det er sagt, hvis du ikke har en glutenrelatert diagnose s er fordelene med en glutenfri diett svrt subjektive, og dette er et mye omdiskutert tema. Mangeoppdager at det kutte ut (eller redusere) gluten har en positiv effekt p aspekter av helsen, men radikalt endre kostholdet uten konsultere helsepersonell kan i verste fall fre til mangelsykdommer.

I USA sier forvrig statistikken (2013) at 1 av 5 forbrukere n kjper glutenfri mat; alle disse har ikke cliaki. Vi har dessuten sett en drastisk 28% kning i den glutenfrie sektoren fra 2008-2013, og i USA alene er det forutsatt at omsetningen av glutenfri mat vil vre verdt 5 milliarder dollar innen 2015!

De som derimot absoluttmkutte ut gluten er de som er diagnostisert med enten cliaki, glutenintoleranse, gluten entereopathy, dermatitis herpetiformis eller hveteallergi. Noen av disse diagnosene kan forvrig overlappe hverandre.

En blogger som heter Jordan Reasoner sa det best: ..For det viser seg at du er hul inni. Det stemmer.. fra munn til anus - vi mennesker har et eneste langt hult rr som kroppen vr anser som utsiden. Og nr vi spiser s passerer egentlig maten gjennom kroppen vr p utsiden, mens vi absorberer alt det vi har behov for, og lar resten passere ut igjen i andre enden. (fritt oversatt)

Jeg synes den beskrivelsen er ganske unik og veldig smart! Og det er mye sannhet i det; fordyelsessystemet vrt, fra begynnesle til slutt, er designet for absorbereinni seg det kroppen trenger.

Hva er cliaki?


Cliaki er en autoimmunsykdom, noe som ikke m forveksles med en allergi selv om begge har lignende mekanismer. Begge skyldes i bunn og grunn et overaktivt immunsystem, som reagerer med mer styrke enn det burde p enkelte stimuli.

image source:http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/coeliacb-read-face.png

Forskjellene mellom de to ulike sykdommene er likevel mange. En allergisk reakson er en antistoffreaksjon mot noe som kroppen oppfatter som en inntrenger, for eksempel pollen eller et protein. Antistoffene i kroppen prver delegge eller stoppe inntrengeren, og resultatet er alt fra hysnue til anafylaktisk sjokk. Det er for eksempel histaminene kroppen produserer som forrsaker kle og rennende nese.

En autoimmun reaksjon skiller seg fra en histaminreaksjon ved at kroppen angriper seg selv", isteden for angripe inntrengeren.Reumatisme er et eksempel p en autoimmunsykdom p lik linje med cliaki, og det er desverre slik at hvis man allerede har n autoimmun sykdom, s har man i mange tilfeller strre sjanse for utvikle flere.

bilde a+b viser normale tarmtotter, bilde c+d viser moderat skade, og bilde e+f viser sterkt skadede tarmtotter

Hos cliakere bryter kroppen ned tarmtottene i tynntarmen nr man spiser gluten.Veggene i tynntarmen vr er dekket av noe som kalles tarmtotter eller villusceller. Tarmtottene er en del av slimhinnen i tarmen, og betr av mange sm porer som suger nringstoffene ut av maten vi spiser og leder de inn i blodet. Alle tarmtottene ker tilsammen tarmens overflate betydelig, hvilket betyr at maten vi har spist oppholder seg mye lenger i tynntarmen, og gir kroppen mer tid p seg til trekke til seg alle nringsstoffene. Du kan tenke p det som om maten m reise opp og ned mange bakker fr den kommer frem, isteden for kjre rett frem.

Nr en person med cliaki fr i seg gluten, angriper kroppen sine egne tarmtotter og delegger vevet. Dette kalles "villous atrophy p engelsk, og refereres til som cliaki-skadet tarm eller "totteatrofi" p norsk. Jo lengre du er utsatt for gluten etter at cliakien har blitt aktivert i kroppen din, jo mer skade gjres. En som har gtt udiagnostisert i svrt lang tid kan ha nrmest ingen tarmtotter igjen. Nr tarmtottene blir skadet eller forsvinner, klarer ikke kroppen absorbere nringsstoffer riktig, og mangler kan begynne melde seg.

image source:http://www3.lokus.no/content?contentItemId=140770827&marketplaceId=1000&languageId=1

Tallene er ganske utrolige; anslagsvis 1 av 100 mennesker har cliaki (jevnt over), og nyere forskning i enkelte land (Australia: Eliza Hall Institute research 2013) viser at s mange som 1 av 60 kvinner og 1 av 80 menn lever med sykdommen (kilde 1) Blant mennesker med cliaki i nr familie gr disse tallene opp til 1 av 22! Man anslr videre at opp til 75% av cliakere ikke er diagnostisert.

P toppen av disse hye tallene er alle andre glutenrelaterte lidelser, s du kan bare forestille deg hvor mange mennesker som vandrer rundt med vondt i magen!

kningen i antall tilfeller av diagnostisert cliaki de siste 50 rene er rundt 400%. Det ville kanskje vre naturlig anta at deler av dette skyldes bedre diagnostiseringsverkty og kt opplysning, men forskning viser rett og slett at kningen etter all sannsynlighet er av fortrinnsvis miljmessig opprinnelse, snarere enn et sprsml om bevissthet.Joseph Murray, M.D., professor of medicine ved det anerkjente Mayo Clinic i Rochester USA, har ledet studier som tyder p at det er menneskeskapte endringer i selve kornet som kan ha mye av skylden. Det kornet vi spiser i dag har gjennomgtt store forandringer, i den hensikt gjre det mer kommersielt attraktivt. Som flge av det utsettes vi for resultatene av kjemiske prosesser som vi enda ikke kjenner utfallet av (kilde). I tillegg pekes det p noe som kalles "hygienehypotesen". Denne hypotesen stiller sprsmlstegn ved hvor sunt det egentlig er, at det miljet vi omgir oss med er s mye renere n for tiden enn det var fr. Hypotesen foreslr (forenklet sagt) at vi fordi vi ikke er utsatt for "skitt og lort" p samme mte som fr, s vokser vi opp med et svakere immunsystem som ikke er istand til beskytte oss p samme mte, eller som blir "overaktivt" i form av allergier og autoimmune syksommer. Du kan lese mer om hygienehypotesen her.


image source:http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/aa.jpg

Hvor kommer cliaki fra?

For at cliaki skal aktiverers i kroppen din, s m 3 av 3 faktorer vre tilstede; genetisk predisposisjon, inntak av gluten - og en ekstern utlser. Utlseren kan vre alt fra graviditet eller kirurgi, til det bli utsatt for parasitter. For meg kan det virke som om utlseren var en grusom episode med salmonella.

Tilsynelatende kan man ikke utvikle cliaki (selv med genetisk predisposisjon og eksterne utlsere) hvis man aldri har blitt utsatt for gluten. Men, j innfring av gluten i spedbarns diett mellom 4 og 6 mneders alder gir en bedre sjanse til unng sykdommen senere i livet. Eksponering fr eller senere vil kke gi de samme resultatene. (Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke husker kilden til dette utsagnet, men jeg gjorde meg et mentalt notat i og med at ideen om forebygge sykdommen hos mine barn er ganske utrolig.)

Det faktum at cliaki er genetisk betyr at det er arvelig. Med andre ord, en eller begge av foreldrene dine m bre genet. Dette betyr imidlertid ikke at foreldrene dine m ha aktiv cliaki, eller at du m ha cliaki hvis de har det.

Omtrent 95% av cliakipasienter har genet HLA-DQ2, og de esterende pasientene er vanligvis HLA-DQ8 positive. Likevel har ca 20-30% av personer uten cliaki ogs arvet et av disse genene, og det ker bare risikoen for faktisk utvikle sykdommen med 36-53% (kilde).


Hvordan vet jeg om jeg har cliaki?

Per i dag er gastroskopi med biopsi av tynntarmen den eneste medisinsk anerkjente metoden for oppdage cliaki hos voksne i Norge, gjerne p bakgrunn av en provokasjonsperiode hvor pasienten m spise en viss mengde gluten fr underskelsen. Man har kommet spass langt at sm barn n, under gitte omstendigheter, kan diagnostiseres uten glutenprovokasjon og biopsi.

image source:http://photos2.demandstudios.com/dm-resize/photos.demandstudios.com%2Fgetty%2Farticle%2F167%2F37%2F83113540_XS.jpg?w=400&h=10000&keep_ratio=1

Fr en gastroskopi blir anbefalt, er prosedyren vanligvis se etter gluten-antistoffer (IgA anti-Tg2) i blodet ditt gjennom ta en blodprve; skalt "serologi". Selv om nesten alle som har forhyede verdier av disse antistoffene har cliaki, s er denne testen imidlertid ikke 100 prosent plitelig. Utfallet kan bli negativt selv om du har cliaki - som det ble i mitt tilfelle, og testen kan ogs vise falsk positiv, selv om dette er langt sjeldnere. Nyaktigheten ker derimot sterkt nr to spesifikke tester brukes i kombinasjon, nemligtTG-IgA og DGP IgG. Disse to testene sammen reduserer feil utfall til 16%.

Du kan ogs ta en blodprve for finne ut om du har en genetisk predisposisjon. Denne blodprven forteller ikke om du har cliaki, men den kan fortelle deg at du definitivtikkehar det hvis testen er negativ. Du mnemlig ha cliaki-genet (HLA-DQ2 eller HLA-DQ8) for utvikle sykdommen.

Gastroskopien kan ogs vise en falsk negativ, men ikke en falsk positiv. En falsk negativ gastroskopi kan skyldes feiltolkning av legen, eller det faktum at sykdommen er p et spass tidlig stadium at tarmtottene ikke har blitt tilstrekkelig skadet til at sykdommen kan oppdages.

Desverre er det slik i Norge at for f sttte til glutenfri kost av NAV, s flges "gamle" retningslinjer for diagnostisering (pvist totteatrofi). Selv om nyere forskning i utlandet har avdekket at cliaki burde kunne diagnostiseres p bakgrunn av en kombinasjon av serologi, klinisk effekt av kutte ut gluten, positiv HLA-typing (gentest), og lettere totteforanding. Det er derimot mulig f sttte til forhyede utgifter til mat p grunnlag av utredet "glutenintoleranse".

Meg i februar 2012 - Fr vi visste at jeg hadde cliaki

Da jeg var 21 r tok jeg min frste gastroskopi p bakgrunn av indikative symptomer. Den var negativ, for s bli etterfulgt av en positiv test ni r senere. Dette kan i teorien bety at sykdommen ikke var aktiv enn, men i og med at jeg allerede den gang da hadde flere symptomer p etablert cliaki, er det sannsynlig at mine tarmtotter rett og slett ikke var tilstrekkelig skadet p det tidspunktet. Jeg hadde dessuten begtt den store feilen det er kutte gluten fra kostholdet mitt i forkant av gastroskopien, uten forst konsekvensene av det valget.

Det er paradoksalt etter min mening at vi enda ikke har et diagnoseverkty som i tilstrekkelig grad avdekker sykdommen fr stor skade har skjedd. stille en diagnose p grunnlag av graverende tarmskade er i s og si sammenlignbart med diagnostisere hjerteproblemer frst etter at man har hatt et infarkt. Det forskes p nye utredningsmetoder, men begrensede midler og interesse rundt sykdommen gjr at fremskrittene lar vente p seg.

Det er svrt viktig at du ikke slutte spise gluten fr du har blitt riktig diagnostisert, selv om det gjr vondt. Jeg kuttet gluten ut av kostholdet mitt p egen hnd fr min frste underskelse, og det resulterte i en rekke forsinkelser og forvirring ti r etter, nr symptomene allerede var blitt ekstreme. Jeg hadde en (falsk) negativ blodprve, og kombinert med en ti r gammel negativ gastroskopi s ville ikke legene engang vurdere cliaki i prosessen med finne riktig diagnose. Jeg var syk mye lengre enn ndvendig.


Hva er symptomene p cliaki?

image source:http://www.butyoudontlooksick.com/wpress/wp-content/uploads/2011/07/brain-fog.jpg

Symptomer p cliaki er mange og varierte. Du kan lese ommine erfaringer med cliaki her, og omgenerelle symptomer p glutensmitte her. De fleste forbinder cliaki med mageproblemer, og selv om det er de mest opplagte symptomene, s trenger man faktisk ikke ha vondt i magen i det hele tatt! Noen cliakere oppdager frst sykdommen gjennom helt andre problemstillinger, som for eksempel barnlshet eller anemi.

Noen av symptomene er det nesten umulig forst at kan komme fra inntak av mat. For eksempel skalt "brain fog" som vi ikke har et godt ord for p norsk, men som betyr noe i retning av "hjernetke" og beskriver en tilstand hvor man opplever konsentrasjonsvansker, kommunikasjonsproblemer, drlig hukommelse og til og med "klumsete" bevegelser.

Selv husker jeg kjempegodt flelsen av mtte lese en setning igjen og igjen og igjen uten at den satt. Jeg hadde eksamen i en periode der jeg var som vrst, og jeg minnes hvordan ordene p papiret ikke fant veien inn i hukommelsen s til de grader at jeg mtte hytlese stoffet flere ganger p rad for at det skulle sitte. Det var forferdelig tungt.

Symptomene kan vre (men er ikke begrenset til):

image source:http://www.geniusglutenfree.com/files/cache/533770c3f3d97f2aaf64be7da9071267.jpg

  • Oppblsthet, gass eller magesmerter
  • Forstoppelse eller diar
  • Migrene
  • Brain fog eller redusert mental kapasitet (problemer med lse enkle oppgaver etc)
  • Svimmelhet
  • Kvalme
  • Halsbrann
  • Abort og infertilitet
  • Lavt kalsiumniv
  • Laktoseintoleranse
  • Senket immunsystem; hyppig influensa, forkjlelse, halsinfeksjoner eller andre infeksjoner
  • Leddsmerter
  • Betydelig uforklarlig vekttap eller vektkning
  • Forstoppelse eller diar
  • Kronisk tretthet og svakhet
  • Uforklarlig anemi
  • For tidlig utbrudd av osteoporose
  • Hypotyreose
  • Autoimmun leversykdom
  • Svrt klende hudutslett med sm blemmer
  • Irritabilitet eller atferdsendring
  • Munnsr
  • Prikking eller nummenhet i hender eller ftter
  • Migrene

Nr du ser denne listen s er det ikke rart mange udiagnostiserte cliakere opplever bli stemplet som "hypokondere". Min sster brukte ofte det ordet om meg, og selv mamma begynte antyde at jeg kunne vre litt "overflsom". Etter en stund begynte selv jeg lure p om de kunne ha rett. Tenkte jeg meg selv syk?

image source:http://sweetsofstyle.com/wp-content/uploads/2013/03/coeliac-awareness.jpg

Det finnes nesten ingenting vrre enn det fle at sykdom tar over kroppen din og ingen kan svare deg p hva det er, men isteden foreslr at du har psykiske problemer.Det finnes veldig mange tilfeller hvor pasienter blir tilbudt antidepressiva for udefinerbare mageproblemer isteden for bli tatt p alvor. Det m nevnes at antidepressive medisiner har en viss (dokumentert) effekt p diffuse "irritabel tarm-symptomer", med utgangspunkt i den komplekse forbindelen mellom tarmsystemet og psyken. Det er derimot ingen rsak til eller unnskyldning for at du skal tildeles kraftig omdiskuterte og vanedannende medisiner p bakgrunn av at den legen som behandler deg ikke har kunnskap nok til gi deg riktig diagnose.


Lekk tarm?

image source:http://www.jillcarnahan.com/wp-content/uploads/2014/07/leaky-gut-SI.png

Mange av symptomene som viser seg hos en pasient med cliaki blir knyttet til noe som kalles "lekk tarm syndrom (leaky gut syndrome). Lekk tarm er ikke ved dags dato en anerkjent medisinsk tilstand, men er ofte referert til i forbindelse med cliaki. Teorien bygges p at skadet eller endret tarmvegg frer med seg kt gjennomtrengelighet, hvilket tillater strre partikler lekke ut i kroppen, som igjen forrsaker en immunreaksjon.

Cliaki er en av de vanligste feildiagnosisterte (og udiagnosisterte) tilstandene. De vanligste feildiagnosene er:

  • Irritabel tarm syndrom
  • Crohns sykdom
  • Ulcers kolitt
  • Magesr
  • Perforert divertikulitt
  • Tarminfeksjoner
  • Cystisk fibrose
  • Kronisk utmattelsessyndrom
  • Depresjon
  • Malabsorpsjon
  • Insuffisiens i bukspyttkjertelen (?)
  • Redusert gallesalt
  • Lymfatisk obstruksjon
  • Bakteriell overvekst
  • Laktasemangel
  • Viral gastroenteritis
  • Whipples sykdom
  • Giardiasis-sykdommer

Personlig fikk jeg intet mindre enn 15 ulike diagnoser gjennom rene som udiagnosistert, alle var basert p den enkelte leges mening. Jeg ble tilbudt antidepressiva av 4 ulike leger. Jeg takket nei.


image source:http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/questionmark.jpg

Hva skjer hvis jeg ikke behandler cliaki?

Resultatene av ubehandlet cliaki er mange. I tillegg til de symptomene som er beskrevet ovenfor, kan du utvikle infertilitet, bentap, tarmkreft, beinskjrhet, nevrologiske og psykiatriske tilstander, misdannelser hos foster under graviditet, kortvoksthet (hos barn), defekter i tannemaljen, sykdom i bukspyttkjertelen, interne bldninger og organlidelser.

Jo raskere du fr en diagnose, jo bedre!


Hva kan jeg gjre for bli bedre?

Her kommer den gode nyheten! Alt du trenger gjre for bli bedre er slutte spise gluten. Det er alt. Ingen (flere) medisiner, ingen kirurgi, ingen rehab, bare god mat!

Mat kan virkelig kurere, og er forelpig det eneste som kan bedre symptomer som stammer fra cliaki (medisinske studier har kommet langt i utviklingen av en cliakivaksine, men denne er enda et godt stykke unna bli gjort tilgjengelig).

image source:http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/happiness-2.jpg

leve helt glutenfritt vil teknisk sett ikke kurere selve sykdommen; har du cliaki s har du det for livet, men du vil ikke lenger ha smerter eller vre feilernrt (mrk: En Ungarsk studie (presentert av Dr. Tye-Din p Sydney Gluten Free Expo 2013) fant at 1/5 av de som deltok i studien, og som var diagnostisert med cliaki i barndommen, ikke viste noen tegn til gluten-skadet tarm etter reintroduksjon av gluten i kosten som voksne).

Jo tidligere sykdommen oppdages, jo raskere blir du frisk. Det kan vre en langsom prosess for voksne som har vrt udiagnostisert i lang tid. Det kan ta r. Noen alvorlig skadede tarmtotter kan kanskje aldri bli helt bra igjen, men de vil imidlertid bli mye bedre.

Hvis du har vrt udiagnostisert en stund, m du gi kroppen din tid til bli helbredet. Hvis du i tillegg har utviklet flgesykdommer som et resultat av g udiagnostisert, m disse naturligvis behandles i tillegg. Selv mtte jeg pent finne meg i at kroppen min tok seg god tid til reparasjonene. Det var til tider tungt og forvirrende, men sammenlagt s har det bare gtt fremover. Du kan lese min historie p denne linken; kanskje gr du gjennom noe av det samme.

Det er mye du kan gjre for behandle symptomene underveis. Ta en titt p dette innlegget omhvordan hndtere utilsiktet glutensmitte, eller hvordan du kan bli bedre raskere. Der kan du ogs lese om hvilke symptomer p cliaki jeg selv har hatt, og hvordan jeg hndterer dem.

image source:http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/wakeupandlive.jpg

Hvis du nsker kan du ogs lese om hvorfor jeg startet The Gluten Free Lifesaver.

For unng glutensymptomene er det hp i sikte. Det forskes for tiden p en"cliakivaksine" (som du kan lese mer om her). Husk at forskene er i en tidlig fase, og at vi mest sannsynlig snakker om r fr dette kan bli en realitet. Derimot er sannsynligheten stor for at vaksinen vil bli en realitet!

Samtidig forsker andre forskere lage en pille som skal behandle symptomer knyttet til cliaki. Den skal man kunne ta fr et mltid hvor glutensmitte er sannsynlig. Den er ikke beregnet p at cliakere skal kunne frtse i glutenholdig mat, men som en ekstra garanti mot symptomer hvis du for eksempel spiser ute og er usikker p om de riktige forholdsreglene er tatt. En slik pille vil kunne gjre det mye enklere for cliakere slappe av, og nyte mat hos venner eller p restaurant.Du kan lese mer om cliakimedisinen her.


Dette er meg, nesten tre r etter diagnosen, frisk og lykkelig :)

Kommer jeg til bli bedre?

Selv om jeg spurte meg selv dette sprsmlet mang en gang da jeg kjempet mot tilsynelatende endelse problemer og symptomer, er svaret et rungende JA! Du vil bli bedre, du vil du vil. Jeg lover!

Veien kan synes lang g, og det er mulig du vil fle at du mter veggen av og til. Jeg hadde mange sprsml, og dager da jeg tvilte p hele diganosen. Etter ha mtt mange tullete leger og opplevd mye smerte, s lurte jeg av og til p om de hadde tatt feil av at jeg hadde cliaki ogs. Men snn var det alts ikke, og jeg har s absolutt ftt tilbake livet mitt. Det kommer du ogs til f!

I mellomtiden kan du elske og nyte alle de fantastisk deilige oppskriftene tilgjengelig for oss som spiser glutenfritt.

Finn noen av de deilige glutenfrie oppskriftene p The Gluten Free LIfesaver's Pinterest-side!

Klikk bare p bildet under, s vil du ledes rett inn i en glutenfri himmel!


The Gluten Free Lifesaver p Pinterest:

Bland ditt eget glutenfrie mel! Du finner oppskrifter p denne linken!



#gluten #glutenfritt #glutenfri #cliaki #intoleranse #allergi #melkefri #eggefri #utenmelk #utenegg #mel #hvete #baking #bake #oppskrift #shopping #helse #havre #avenin #sykdom #frisk #fitness #detox #slanking #trening #sunnmat #sunn #sunt #kropp

Cliakivaksinen Nexvax2 passerer fase 1 testing -Er dette slutten p legenes kunnskapsmangel?

Kan denne nye utviklingen vre begynnelsen p et enklere liv for oss?Kanskje er det starten p en etterlengtet og ndvendig kommersiell interesse for cliaki?


image source:http://thankheavens.com.au/2012/12/29/coeliac-vaccine-passes-phase-1-trial/injection_syringe_01/#main

Medisinsk arroganse

Under prosessen med f stilt en diagnose, kjente jeg p en overveldende flelse av vre nedprioritert. Leger over hele fjla viste en alarmerende mangel p kunnskap, og ikke minst en ganske ensartet mangel p interesse. Over en periode p ni mneder mtte jeg mange leger og gastrospesialister. Jeg var innlagt i det som sies vre et av Europas mest moderne og avanserte universitetssykehus (St. Olavs Hospital) i en uke. Det eneste tegnet p bedring jeg opplevde i den tiden var under en intensiv fasteperiode, etterfulgt av en like intensiv forvrring s snart jeg fikk servert den frste brdskiva i etterkant.

En episode skiller srlig ut i rekken av feilsltt bedrevitenhet; etter mange dager p sykehuset, og uten noen konkluderende funn, foreslo jeg spakt for en gastrospesialist at jeg kanskje reagerer p noen form for mat? Hun s regelrett ned p meg fra hyden av sin mektige medisinske hest, gryntet lattermildt og sa overbrende: "Jegtvilerp at dette har noe med mat gjre, lille venn". Jeg var s godt som klar for en klapp p hodet der jeg l, tretti r gammel og tilsnakket som et barn.


Antidepressiva - Den nye "lsningen" p alt

Fastlegen min foreslo p et punkt at "vi" skulle prve ut antidepressiva, ettersom de har "vist resultater" i hndteringen av "mageproblemer". Jeg s p henne gjennom mine anemiske yne, mens hret falt av i klumper og jeg febrilsk tygde p min syvende pakke med anitbioika det kvartalet; "Mageproblemer"?

?Hun s regelrett ned p meg fra hyden av sin mektige medisinske hest, gryntet og sa overbrende: Jeg tviler p dette har noe med mat gjre, lille venn?

Det er forsvidt riktig at enkelte antidepressiva har vist positive resultater p skalte "udefinerbare mageproblemer", ved pvirke de intrikate sammenhengene mellom tarmsystemet og nervesystemet. Derimot er dette p ingen mte en kur, og antidepressive medikamenter frer med seg en hel horde av andre problemstilloinger (og bivirkniner). Blant annet er de avhengighetsdannende. Slike medisiner kan ogs fort bli en hvilepute, og en enkel utvei leger kan ty til nr deres kunnskap og interesse ikke strekker til.


image source:http://lists10.com/wp-content/uploads/2014/07/trust-and-honour.jpg

Er det profitt som styrer utviklingen?

Antidepressiva er bare ett eksempel p en kraftig pengemaskin for legemiddelindustrien.N er det engang slik at der det er penger er det kommersielt press, og der det er en kommersiell interesse, er det selgere og masse informasjon. Jeg er ingen ekspert, men det virker for meg som at fravret av kunnskap blant "profesjonelle" kan knyttes til mangelen p en "push" fra legemiddelindustrien. Hvis det ikke finnes noe medikament for fikse problemet, s vil det heller ikke vre penger tjene, og nr det ikke er penger tjene, s vil det ikke investeres i kunnskap.

Vi nsker s gjerne tro at leger sitter p et hav av objektiv kunnskap, og at de velger vr behandling ut ifra en genuin interesse for vre individuelle behov. Slik er det nok ikke alltid. For det frste kan ingen ha kunnskap om "alt", og det er derfor viktig at allmennleger er flinke til henvise til spesialister. P dette omrdet hersker konflikter rundt kvoter og konomisk press, som mange leger nok bukker under for. For det andre er det desverre slik at legestanden i stor grad er "sponset" av legemiddelindustrien. I overfrt betydning s klart, korrupsjon skal man jo ikke tulle med, men det forandrer ikke fakta.

Legemiddelindustrien har penger. Massevis av penger. Det er uhyre lnnsomt pushe lovlige piller!


Med pharmaindustrien som foreleser

image source:http://lowtestosteronecure.org/wp-content/uploads/2013/12/testosterone-pills.jpg

Faktisk s er det slik at helt fra studietiden av s blir legestudentene i strre grad enn man nsker tro, loset gjennom sin utdanning av pharmaindustrien, som ogs former deres preferanser fra et tidlig tidspunkt. Mye av den medisinske forskningen er dessuten betalt av legemiddelindustrien, naturlig nok ut ifra et nske om inntjening. Dermed styres retningen forskning tar gjerne av lnnsomhet, og sykdommer som ikke er "lnnsomme" vil heller ikke f s mye oppmerksomhet. Clikai er (forelpig) en av disse "ulnnsomme" sykdommene, hvilket kanskje kan vre med p forklare legers manglende kunnskap.

Nr legene s frst er kommet ut i arbeidslivet, frekventeres legekontorene av selgere (eller skalte produktspesialister og pharmasytindustrirepresentanter) fra den samme legemiddelindustrien. Jobben deres er overbevise legene om at deres produkter ikke bare gagner pasientene, men ogs gjre slike "salg" (fra lege til pasient, forbrukeren) lnnsomme ved tilby insentiver. Mlet er f legene til tilby sine pasienter enkelte legemidler fremfor andre.

?Der det er penger er det kommersielt press, og der det er en kommersiell interesse, er det selgere og masse informasjon.?

image source:http://www.innovationpov.com/wp-content/uploads/2011/04/pharma-rep.jpg

Man skal ikke vre s kynisk at man gr ut i fra at leger kun velger behandlingsmetode ut i fra profitt, det tor jeg er helt feil. Men man kan ikke se bort ifra et unektelig profittjag, med generse insentiver tilbudt i ulike ledd fra de mektige legemiddelselskapene. Viktigst av alt derimot, er nok det faktum at tilgangen p kunnskap tildels er styrt av hva som er sponset av pharmaindustrien.

Kanskje er det da nettopp slik, at siden det ikke finnes et legemiddel selge som er direkte rettet mot cliaki, s er det heller ingen legemiddelskaper som sponser forskning, opplyser legestudenter, og dytter utviklingen i riktig retning?

Jeg har lenge trodd at hvis vi en dag skal vre s heldig f et medikament som hjelper mot cliaki, s vil vi ogs f et fokusskifte. Medisiner utgjr et profittpotensial, og dermed kommer det et behov for informasjon.


Er cliakivaksinen vr mirakelkur?

Og n kommer medisinen. Kanskje. Mange medisiner har mislyktes i fase II, III og utover, s det er viktig ikke f opp hpet enn. Men studien representerer et skifte som bare kan bevege oss fremover i det lange lp.

image source:http://www.immusant.com/nexvax2/

Stoffet det er snakk om kalles Nexvax2, og er utviklet av det amerikanske bioteknologiselskapet ImmusanT. Vaksinen har som ml "desensisere pasienter for tre spesifikke peptider i gluten som tidligere har blitt identifisert som "giftige" for personer med cliaki" (www.wehi.edu.au). Studien kan ogs bidra til utvikle prosedyrer som reduserer bde kostnader og invasivitet i diagnostisering av cliaki.

Enklere sagt; Denne vaksinen har som ml fre mennesker med cliaki nrmere et normalt kosthold, ved redusere kroppens avvisning av gluten (bare pasienter med en DQ2 genetisk form av sykdommen kan behandles).

Du kan lese mer om Nexvax2, cliakivaksinen, p denne linken.

Dette hres ut som en drm, ikke sant? Hallo pasta og spr, franske baguetter!

Vel, jeg vil ikke hive meg over smultringene helt enn. Vaksinens virkning er langt fra sikker forelpig, og hvis den faktisk funker; hvem kan si for sikkert om den representerer et sunt alternativ til en glutenfri diett? Men jeg yner hp, og jeg kommer til holde deg oppdatert!

Du kan flge studiens fremgang pwww.immusanT.com

Fase 1 av forskene fant nylig sted i Melbourne i Australia, og fase 2 er forventet starte neste r.

Hva tror du, er dette er vr mirakelkur?

Allergier p fremtog - Hva kan vi gjre og hvordan vil det smake?

image source:http://2.bp.blogspot.com/-RzttthMFHKM/UEze9shgpdI/AAAAAAAAB28/rec_XcyP35s/s1600/2011-02-25-Children-with-allergies-need-more-vitamin-D-copy%5B1%5D.jpg

Jeg har virkelig kjent p kroppen hvor vanskelig det er finne genuint cliaki-vennlig glutenfri mat, som ikke bare er en estratning for noe annet som er bedre. Jeg har ogs oppdaget hvor utrolig kjemisk og bearbeidet godsakene vre er, og hvor mange ingredienser det synes kreve for produsere en ferdiglaget snack. M det virkelig vre snn?

Jeg nsker belyse et tema som kontinuerlig inspirerer meg til videreutvikle The Gluten Free Lifesaver (TGFL), og som angr oss alle uavhengig av bevissthet. M vi virkelig ha i oss alle de tilsatte tallene og uutalelige fremmedordene hele tiden. og hva gjr det egentlig med kroppen vr?


Har du noen gang lurt p hvorfor stadig flere mennesker har allergier?

ha cliaki har lrt meg lese innholdsfortegnelser, og de skremmer meg ofte. Lykkelig uvitenhet er borte, og mat smaker ikke like godt nr hodet mitt (bokstavelig talt) er fylt med tilsetningsstoffer. Det er ganske slende hvor langt fra sannheten det er at “spise glutenfritt” automatisk gir deg bedre helse. S svart/hvitt er det alts ikke. -Om du ikke velger naturlig glutenfritt da.

Glutenfri bearbeidet ferdigmat er ikke automatisk sunnere enn ferdigmat med gluten, og kanskje til og med i noen tilfeller vrre! Til syvende og sist m jo gjerne gluten’et erstattes med noe annet som gir det resultatet man er ute etter, og i mange tilfeller er dette “noe” fett, sukker eller tilsetningstoffer.

image source:http://med.monash.edu/cecs/gastro/fodmap/

Matallergier er p opptur. Det samme er cliaki, asthma, kroniske betennelsessykdommer, og intoleranser. Verden er i forandring, en smule om gangen, og vi har virkelig ikke annet valg enn vre en del av disse forandringene (les denne UCLA artikkelen om hvorfor allergiprevalensen ker, hvis du er interessert i temaet).

De siste 3 mnedene har jeg blitt prikket og stukket og testet for en myriade av allergiske reaksjoner. Jeg hadde (et snev av) asthma som barn, som plutselig har kommet tilbake, og jeg viser fremdeles symptomer som jeg tidligere bare skyldte p cliakien for (les om non-responsiv cliaki p denne linken). I nesten 4 mneder var jeg p en skalt “low FODMAP diett”, kombinert med 7 uker p en “streng eliminasjonsdiett”, og 5 ekstra uker p en “moderat eliminasjonsdiett” (les om RPAH elimination diet her). I samme periode var melkeprodukter og soya var fjernet fra kosten min. 

Dette betydde i bunn og grunn  at jeg levde p r grnnkl, dobbelskrelte (!) poteter og klrot, fersk fisk (ikke innpakket eller frossen), og rismelk tilsatt kalsium. Det var nesten s og si alt jeg hadde p menyen, ihvertfall fltes det snn! Ingenting med farge eller smak var tillatt, ingen frukter og nesten ingen grnnsaker. Grunnen til at s mange elementer var kuttet ut, er at kroppen reagerer like gjerne p “naturlige kjemikalier” i maten, som p “kunstige”.

Alt i alt var det en srdeles utfordrende diett, isr med tanke p at jeg selvsagt heller ikke spiser gluten. Derimot er det utrolig hva man er vant til som cliaker. Vi er overmte dyktige til finne smakfulle lsninger med begrensede rstoffer, ikke sant? Jeg tror det ville vrt en enda strre utfordring for en som til daglig har et “normalt” kosthold!


image source:http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/08/hangover.jpg

Etter den ste kle..

Nr jeg frst kuttet ut tilsetningsstoffer (som jeg ikke engang var klar over at jeg spiste; - Hvem visste vel at deilige, ferske reker dynkes i kjemikalier allerede p bten?!) opplevde jeg ganske dramatiske tilbaketrekningssymptomer, p linje med en slags avrusning. Mannen min og jeg var p dietten samtidig (av ulike rsaker), og vi gikk begge gjennom de samme symptomene. Det var som en gigantisk og grusom bakrus som varte i flere dager (litt snn som p bildet.. minus apekatten)! De av dere som noen gang har hatt en “hla i taket” kveld, kan antakelig vis sympatisere med det vi gikk gjennom. Bare legg til et par ekstra dager av den uutholdelige dagen-derp flelsen, s vet du hva vi gikk gjennom. Man skulle nesten tro at vi var alkoholiserte eller narkomane, men vi er s langt derifra. Det viser bare hvilken galskap vi forer oss selv med uten engang vre klar over det!

Jeg vil forvrig gjerne understreke at dette ikke dreide seg om en “slankekur”. Dette var en medisinsk overvket diett som foregikk i lpet av en bestemt periode, med det forml avdekke matintoleranser. Slike dietter br aldri utfres annet enn med medisinsk overoppsyn. Dette var overhode ikke noe vi “kom p” p egen hnd!


Har vi selv forrsaket denne utviklingen? 

Poenget er, hvor kommer dette fra? Hvorfor har jeg, som s mange andre, alle disse reaksjonene p mat og milj?

Det finnes et utall sprsmlstegn rundt dette temaet, og den skalte "hygienehypotesen" er en poplur teori. Hygienehypotesen utfordrer vr tradisjonelle oppfatning om at "rent er sunt".  Den sier forenklet sett at mangel p eksponering overfor "trusler" i miljet som immunforsvaret kan bryne seg p i tidlig barndom, frer til et overflsomt og svakere immunforsvar senere i livet. Det hevdes ogs at hyppigere eksponering overfor skadelige stoffer i miljet, slik som kjemikalier og modifiserte matvarer, ker forekomsten av enkelte immunsykdommer.

Er da svaret at jeg ikke lekte nok i gjrma, eller at vaksiner jeg fikk som barn har forstyrret immunsystemet mitt? Ble jeg kanskje ikke ammet lenge nok, eller brukte mamma for mange renholdsprodukter? Kanskje skyldes allergiene mine det at jeg vokste opp i byen uten dyr og skog rundt meg?

image source:http://fooddrugallergy.ucla.edu/body.cfm?id=40

Jeg har sverget gjentatte ganger p at mine barn skal f spise s mye jord de vil, og ha kjeledyr i fleng. Jeg vil introdusere gluten i kosten deres p akkurat det riktige tidspunktet (visstnok mellom 4-6 mneders alder iflge studier), og jeg vil ikke fore dem med ville farger og tilsetningstoffer. 

Desverre begrenser det seg hva vi faktisk kan kontrollere. Selv om det er viktig med en sunn bevisstgjrelse, s tror kan vi ikke “bekymre oss friske”, og vi kan heller ikke pakke inn barna i bomull. Vi kan definitivt ikke klandre vre foreldre for vre “vondter”, heller ikke oss selv for vre barns sykdommer.


Det handler om omsorg og kjrlighet

Omsorg for din egen kropp, for maten du har i deg, for miljet vi lever i, og selvsagt for de du er glad i. Isteden for frykte det gigantiske problemet den globale matvareindustrien representerer, ta grep lokalt, start i ditt eget hjem og mat deg selv og familien din med kjrlighet.

Matlista hjemme hos oss - enkelt og greit!

Vi har det s fryktelig travelt alle sammen, og bearbeidet mat gjr livet enklere. Ikke alle har den luksusen det er ta seg tid til forberede hvert mltid fra bunnen av hver eneste dag. Jeg har absolutt ikke s mye ekstra tid, men med litt planlegging kan man n overraskende langt!

En uventet bivirkning av alle disse eliminasjonsdiettene, har vrt at jeg har lrt p en veldig direkte mte at alt er mulig. Man kan ganske enkelt og komfortabelt leve uten all sppelmaten, og matlaging trenger virkelig ikke vre s innmari komplisert. Det er virkelig ikke s ille; man vkner opp en dag, og s har det blitt rutine. P samme mte som det plutselig ble rutine spise glutenfritt!

Hjemme hos oss bruker vi en middagsplanlegger. Det trenger ikke vre s intrikat, gjerne bare en liste som hjelper deg balansere kostholdet og handle litt rutinert. Faktisk s blir innkjpene mye enklere, og man slipper den der “stirre-ddt-inn-i-kjleskapet” sekvensen hver dag klokka fire. Resultatet er ikke bare et bedre kosthold, men ogs en tykkere lommebok!

Hvis du trykker p bildet under, s kan du laste ned TGFL's ferdiglagede Middagsplan helt gratis! Planlegg din egen uke, skriv inn og heng p kjkkenveggen. Hvis du har lyst, s kan du laminere plakaten og skrive p med whiteboard-tusj. Da har du muligheten til gjre endringer nr som helst!

Bare trykk p selve bildet for laste ned en utskrivbar Pdf fil av middagsplanen!

Alt i moderasjon er mitt mantra, og jeg tror p en balansert tilnrming. Min farmor brukte si at “hvis du ikke kan uttale det, s ikke spis det!”, og jeg tror virkelig at hun hadde forsttt noe veldig essensielt. En god tommelfingerregel er det ihvertfall i denne jungelen av ingredienser man best kan beskrive som "non-food".

Hjemme p kjkkenet mitt

  

 

Hei!

Velkommen til The Gluten Free Lifesaver Norge, her finner du det aller beste en glutenfri livsstil har by p!


GFL startet i Australia i 2012, nesten ett r etter at jeg var diagnostisert med cliaki. Siden den gang har vi vokst i rasende fart, og vi har n tusenvis av lesere over hele verden. Vi er derimot rykende ferske hjemme i Norge, og jeg gleder meg stort til endelig f dele min verden med dere!


- Ingvild Kristine xo


Flg oss



Meny


Facebook


Instagram


Pinterest

Follow The Gluten Free Lifesaver's board The Gluten Free Lifesaver's Group Board on Pinterest.