hits

Glutenfri Fakta, Nyheter & Forskning

Forskning & Nyheter

Hele tiden skjer det noe nytt og spennende i forskningen rundt glutenrelaterte sykdommer. The Gluten Free Lifesaver følger utviklingen tett, og vi evner å oppdaterer deg fortløpende om ny informasjon som vedrører ditt liv som glutenfri.

Du kan klikke på denne linken, eller trykke direkte på bildet under for å finne bloggposter som omhandler glutenfri forskning og nyheter.

 

Image source: unesco.org.uk

Hva er egentlig gluten?

På denne siden finner du korte forklaringer på hva gluten og cøliaki er. Du kan følge linkene i teksten for mer detaljert informasjon. (Flere av linkene er på engelsk. Dette skyldes at mange artikler og forskningsrapporter som inngår i mine undersøkelser enten ikke finnes på norsk, eller ikke var utgitt på norsk på det tidspunktet denne artikkelen ble publisert.)


 

image source: http://www.pinterest.com/pin/333688653613187658/

Gluten består av proteinene prolamin og glutenin, og finnes i kornsorter og planter i gressfamilien. Disse proteinenesekvensene finnes egentlig i alt av korn, og forvirrende nok er samlebetegnelsen for alle disse proteinene "gluten". Men som vi vet i dag, er bare prolaminene i hvete (gliadin), bygg (hordein), og rug (secalin) skadelig for de med cøliaki, Dermetitis Herpetiformis (DH) eller såkalt glutenintoleranse". I tillegg finnes det hveteallergikere, som ikke tåler hveteproteinet.

Undersøkelser tyder forøvrig også på at prolaminene i havre (kalt avenin) kan være en kilde til bekymring. The Celiac Sprue Association rapporterer at avenin faktisk inneholder noen av de samme aminosyresekvensene som finnes i hvetegluten. Avenin utløser en autoimmun respons på samme måte som hvetegluten, dog i betydelig mindre grad.

Forskere har ennå ikke kommet til enighet om avenins effekt på mennesker med cøliaki, og som et resultat av dette kan du finne "sertifisert glutenfri" havre (uten glutensmitte) i land som USA, Storbritannia og over hele Skandinavia. I Australia og New Zealand er det derimot besluttet at havre ikke er å anse som glutenfri, hvilket er basert på  studier som viser at omtrent 1 av 5 cøliakere viser autoimmunreaksjoner på avenin i havre (http://www.coeliac.org.nz/oats)

Det er viktig å merke seg at hvis du ønsker å kjøpe "glutenfri" havre, må du sørge for at det er merket som sådan. Dette er fordi havre kan bli glutensmittet under håndtering og produksjon. En av årsakene til slik glutensmitte er at avlinger regelmessig beveges rundt for å holde jorden fruktbar. Åkeren hvor havren dyrkes i dag, var kanskje tilegnet hvete i fjor. Det er derfor å regne som en selvfølge at avlingen har noe hvete innblandet i seg. Dessuten må man også tenke på at alt kornet blir behandlet med samme maskineri og i samme fabrikker. Produskjonsutstyret vil derfor ikke være glutenfritt. 


Hvilken funksjon har gluten i maten vår?

Gluten er limet som holder brød, pasta og kake sammen (du kan tenke på det engelske ordet glue), og som dessuten sørger for at luft og damp fanges inne i deigen slik at den hever seg og blir luftig og fin. 

 

image source: http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/baked-goods-gluten.jpg

Gluten gir deigen elastisitet, den myke konsistensen vi er vant til i bakst, og det bidrar til at maten beholder formen. På grunn av sine egenskaper tilsettes i disse dager gjerne også ekstra gluten i bakevarer for å gjøre utseendet og smaken enda bedre. Det spekuleres i om de ekstra mengdene gluten som tilsettes matvarene våre nå for tiden bidrar til enda større utbredelse av glutenrelaterte sykdommer. Du kan faktisk selv kjøpe produkter i daglivarebutikkene  som lover å gjøre bakverket ditt enda luftigere, heve seg høyere og se bedre ut. Mange av disse produktene er rett og slett ekstra gluten!

På denne linken kan du finne oppskrifter på supre glutenfri melblandinger som gir flott bakst!

Gluten er forøvrig mye brukt som tilsetning i andre matvarer, samt i kosmetikk, balsam og medisiner. Til og med limet på konvoluttene kan ha gluten i seg! Nå er det derimot slik at gluten må passere fordøyelsessystemet for at tarmtottene skal ta skade, så det er ingen grunn til å være redd for limstiften på kontoret med mindre du har tenkt å smake på den. Derimot er det andre non-food (ikke-mat) produkter som du skal være forsiktig med, sånn som  leppestift (som man faktisk "spiser" mye av), eller kanskje til og med håndkrem som du kan komme i skade for å spise av fingrene dine.


 

image source: http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/cereals.jpg

Hvor finner man gluten?

Gluten finnes naturlig i korn, og de typene man skal passe seg for er hovedsaklig i hvete, bygg og rug (og muligens også havre). 

Gluten kan tilsettes mat på en åpenbar måte, eller på måter som er vanskelige for oss å oppdage.

Noen glutenholdige matvarer kjenner vi enkelt igjen, som for eksempel "hvetestivelse", "byggmalt" og "hvetekli"  - da de inneholder navnene på det kornet vi vet vi skal unngå. Det er de tilsynelatende uskyldige ingrediensene, som fargen "karamell" i mat, eller bakepulver, som kan overraske deg. 

Forvirringen starter når ord som "dextriner", "emulgatorer" og "amp-isostearoyl hydrolyzer" dukker opp på innholdsfortegnelsen.. 

Det er umulig å lære hvert eneste ord du kommer over på en etikett. Du kan imidlertid finne en liste over glutenholdige ingredienser på denne linken, som du kan skrive ut og ha i lommeboken. Denne listen innholder ikke absolutt alle ingredienser som kan ha gluten i seg, men de fleste som du vil møte til daglig.


Hvilke matvarer inneholder definitivt ikke gluten? 

Mange, mange matvarer, faktisk de fleste matvarer (som du snart vil oppdage) inneholder ikke gluten og er helt trygge! Det tar en stund å lære hva som er hva, og selv føler jeg at jeg kan spise en million flere matvarer nå enn da jeg først ble diagnostisert. Jeg har mer kunnskap nå, og verden åpner seg etterhvert som jeg lærer. 

 

image source: http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/gluten-free-foods.jpg

Naturlig glutenfritt er alltid det beste valget! Et godt utgangspunkt er grønnsaker og frukt, ubehandlet kjøtt, sjømat og fjærfe, samt karbohydrater som poteter, mais og ris. Som en tommelfingerregel; hvis det ikke har blitt krydret eller blandet - så kan du spise det. Vask eller skrell alltid, ettersom enkelte matvarer kan ha vært i kontakt med glutenholdig mat uten at du vet det. Bedre føre var. 

Det er mange spesialkornsorter og -mel som er naturlig glutenfrie, slik som bokhvete (som ikke er en hvete i det hele tatt!), Tapioka, amaranth, pilerot (kuzu eller arrowroot), hirse, quinoa, sorghum, kikertmel, mandelmel og soyamel . Listen fortsetter og fortsetter, og det å lære å bruke disse "nye" kornsortene kan være veldig moro. Du kan finne en liste over glutenfrie kornsorter her, og en liste og ordliste med glutenfritt mel finner du her

En liste med trygge ingredienser for et glutenfritt kosthold finner du på denne linken i form av en app for iPhone og iPad.

En tommelfingerregel sier at hvis det ikke har innholdsfortegnelse, så er det glutenfritt. Med det menes matvarer som frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk og egg i sin naturlige form.


Hva sier lovverket?

Reglene som omhandler merking av glutenfrie varer varierer fra land til land, og det er viktig at du gjør deg kjent med hva som gjelder for deg.

I januar 2012 kom det nye regler i Norge som angår merking av gluteninnhold i matvarer, og i en overgangsperiode på tre år vil både gammel og ny merking være i bruk. Den nye merkingen følger disse retningslinjene:

  • Produkter som inneholder maksimalt 100 mg gluten per kilo (opp til 100 ppm/parts per million) skal merkes Svært lavt gluteninnhold. Inntil nylig har disse produktene vært merket Glutenfri.
  • Produkter som inneholder maksimalt 20 mg gluten per kilo (opp til 20 ppm/parts per million) skal merkes Glutenfritt. Disse produktene har til nå vært merket med Naturlig fri for gluten.

Begrepet ppm eller parts per million forklarer mengden gluten som er tillatt. Du vil kunne se dette begrepet brukt i merking av mat over nesten  hele verden. 1 ppm er lik 1 mg per liter eller 1 mg pr kg. Dette betyr at mat som inneholder 20 ppm gluten har gluteninnhold på 0002%. Norske myndigheter har bestemt at 20 ppm er akseptabelt, og man skal være forsiktig med å skape forvirring og tvil rundt dette. Derimot vil jeg påstå at hver enkelt cøliaker er forskjellig, og at  ikke alle har samme toleransegrense.

Da jeg bodde i Australia fikk jeg enkelte ganger tilsendt glutenfri mat hjemmefra (fra Norge), og jeg hadde blant annet en kraftig reaksjon på en surdeigsbrødmiks som var innenfor de norske grensene om 20 ppm. Denne varen ville ikke vært merket som glutenfri av australske myndigheter. Jeg følte meg derfor veldig trygg i Australia, hvor jeg i tillegg hadde langt større utvalg av glutenfri mat enn hjemme i Norge.

 

image source: https://svedf.files.wordpress.com/2012/05/078d7e68-c173-4880-a84b-fdad95fc9a17.jpg

Jeg synes det er viktig å nevne at selv om myndighetene i Norge har tatt det standpunkt at matvarer som er merket Svært lavt gluteninnhold er trygge for cøliakere å spise, så er det flere cøliakiforeninger og forskere i andre land (for eksempel Australia) som er uenige i dette. Du kan lese mer debatten rundt merking av gluteninnhold i mat på denne linken.

De fleste europeiske land deler våre regler for merking av glutenfri mat, og nylig har også USA kommet etter med nye regler. I Australia og New Zealand kan derimot matvarer som er merket glutenfri ikke inneholde noe påviselig gluten eller havre, eller som det står i retningslinjene: zero detectable glutenDisse retningslinjene er for tiden under behandling til høylydt protest fra mange cøliakere. Tilhengerne av regelendringene hevder at å øke grensen tilnærmet den vi har i Europa, vil åpne for større mangfold av produkter tilgjengelig på markedet (hovedsaklig fordi produksjonskostnader kan senkes og det blir enklere med import). Motstanderne på den annen side, mener at kun null gluten er i realiteten glutenfritt, og at vi har krav på å vite hva vi har i oss. Samtidig mener mange at selv om en stor del cøliakere tåler veldig små mengder med gluten i maten, så er det også mange som ikke har denne toleransen og vil bli syke av at mer gluten introduseres i maten. De mener at den helt glutenfrie maten vil forsvinne fordi det ikke lenger vil være lønnsomt å produsere den, og man isteden for å øke grensene burde gjøre det enklere for industrien å produsere helt glutenfrie matvarer.

Så hvem har rett? Det vet vi ikke enda. Samtidig synes jeg det er viktig å nevne at Norge langt ifra ligger høyest oppe på lista når det gjelder forskningsarbeid på cøliaki. Norge lå i 2012 som nummer 19 på en liste av 20 land, fordelt etter landenes bidrag til forskning på cøliaki mellom 2001 og 2012 (kilde). Vi skal i utgangspunktet kunne føle oss sikre på den informasjonen vi får fra helseforetakene, legen vår, og ihvertfall fra cøliakiforeningene. Men så entydig er det desverre ikke alltid. Når til og med verdens cøliakiforeninger ytrer ulike synspunkter på relativt grunnleggende spørsmål, og legestanden overhode ikke kan skilte med tilstrekkelig kunnskap, ja da må vi selv ta ansvar og holde oss orientert.

Du kan lese mer om diskusjonen rundt merking av gluten i mat på denne linken.  


Hvem bør ikke spise gluten? 

 

image source: http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/gluten-joke.png

Akkurat nå raser det en glutenfri trend gjennom verden. Kjendisene skriver om sine glutenfri dietter i media, og mange har fått øynene opp for en ny kostholdssjanger. Både Victoria Beckham og Gwyneth Palthrow har stått frem og sagt at de spiser glutenfritt, og Chelsea Clinton hadde glutenfri kake i bryllupet sitt. I Norge har vi bare så vidt begynt å ane hva dette fører med seg, for i resten av verden suser glutenfritt frem som den raskest voksende mat-trenden noen sinne!

Man skulle kanskje tro da, at et økt fokus på glutenfri diett som trend er en positiv utvikling for oss cøliakere? Joda, trenden fører til at det bugner av glutenfritt i hyllene, og vi kan reise omtrent overalt uten å pakke niste. Det som derimot ikke er så bra er de like raskt voksende misforståelsene rundt alvorlighetsgraden av cøliaki; som at vi møter servitører som blir lei av at folk kommer inn og skal ha krutongene plukket ut av suppa", og den dvelende muligheten for at hele greia kan "blåse over" som så mange trender gjør. 

En ganske urovekkende eksempel på feilinformasjon som følge av denne trenden ble nylig uttrykt i en artikkel på bloggen "Science 2.0", med tittelen "Cøliaki: den trendy sykdommen for hvite rikinger", ("Celiac disease; the trendy disease for rich white people" via Gryphon Myers) og er videre gjort tydelig i denne ganske smakløse spøken: 

 

image source: http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/gluten-bad-joke.png

Jeg kan se hvordan det kan oppfattes som morsomt .. for de som tåler gluten.

Når det er sagt, hvis du ikke har en glutenrelatert diagnose så er fordelene med en glutenfri diett svært subjektive, og dette er et mye omdiskutert tema. Mange oppdager at det å kutte ut (eller redusere) gluten har en positiv effekt på aspekter av helsen, men å radikalt endre kostholdet uten å konsultere helsepersonell kan i verste fall føre til mangelsykdommer. 

I USA sier forøvrig statistikken (2013) at 1 av 5 forbrukere nå kjøper glutenfri mat; alle disse har ikke cøliaki. Vi har dessuten sett en drastisk 28% økning i den glutenfrie sektoren fra 2008-2013, og i USA alene er det forutsatt at omsetningen av glutenfri mat vil være verdt 5 milliarder dollar innen 2015!

De som derimot absolutt  kutte ut gluten er de som er diagnostisert med enten cøliaki, glutenintoleranse, gluten entereopathy, dermatitis herpetiformis eller hveteallergi. Noen av disse diagnosene kan forøvrig overlappe hverandre.

En blogger som heter Jordan Reasoner sa det best: ..For det viser seg at du er hul inni. Det stemmer.. fra munn til anus - vi mennesker har et eneste langt hult rør som kroppen vår anser som utsiden. Og når vi spiser så passerer egentlig maten gjennom kroppen vår på utsiden, mens vi absorberer alt det vi har behov for, og lar resten passere ut igjen i andre enden. (fritt oversatt)

Jeg synes den beskrivelsen er ganske unik og veldig smart! Og det er mye sannhet i det; fordøyelsessystemet vårt, fra begynnesle til slutt, er designet for å absorbere inn i seg det kroppen trenger.

Hva er cøliaki?


Cøliaki er en autoimmunsykdom, noe som ikke må forveksles med en allergi selv om begge har lignende mekanismer. Begge skyldes i bunn og grunn et overaktivt immunsystem, som reagerer med mer styrke enn det burde på enkelte stimuli.

 

image source: http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/coeliacb-read-face.png

Forskjellene mellom de to ulike sykdommene er likevel mange. En allergisk reakson er en antistoffreaksjon mot noe som kroppen oppfatter som en inntrenger, for eksempel pollen eller et protein. Antistoffene i kroppen prøver å ødelegge eller stoppe inntrengeren, og resultatet er alt fra høysnue til anafylaktisk sjokk. Det er for eksempel histaminene kroppen produserer som forårsaker kløe og rennende nese.

En autoimmun reaksjon skiller seg fra en histaminreaksjon ved at kroppen angriper seg selv", isteden for å angripe inntrengeren. Reumatisme er et eksempel på en autoimmunsykdom på lik linje med cøliaki, og det er desverre slik at hvis man allerede har én autoimmun sykdom, så har man i mange tilfeller større sjanse for å utvikle flere. 

 

bilde a+b viser normale tarmtotter, bilde c+d viser moderat skade, og bilde e+f viser sterkt skadede tarmtotter

Hos cøliakere bryter kroppen ned tarmtottene i tynntarmen når man spiser gluten. Veggene i tynntarmen vår er dekket av noe som kalles tarmtotter eller villusceller. Tarmtottene er en del av slimhinnen i tarmen, og betår av mange små porer som suger næringstoffene ut av maten vi spiser og leder de inn i blodet. Alle tarmtottene øker tilsammen tarmens overflate betydelig, hvilket betyr at maten vi har spist oppholder seg mye lenger i tynntarmen, og gir kroppen mer tid på seg til å trekke til seg alle næringsstoffene. Du kan tenke på det som om maten må reise opp og ned mange bakker før den kommer frem, isteden for å kjøre rett frem.

Når en person med cøliaki får i seg gluten, angriper kroppen sine egne tarmtotter og ødelegger vevet. Dette kalles "villous atrophy på engelsk, og refereres til som cøliaki-skadet tarm eller "totteatrofi" på norsk. Jo lengre du er utsatt for gluten etter at cøliakien har blitt aktivert i kroppen din, jo mer skade gjøres. En som har gått udiagnostisert i svært lang tid kan ha nærmest ingen tarmtotter igjen. Når tarmtottene blir skadet eller forsvinner, klarer ikke kroppen å absorbere næringsstoffer riktig, og mangler kan begynne å melde seg.

 

image source: http://www3.lokus.no/content?contentItemId=140770827&marketplaceId=1000&languageId=1

Tallene er ganske utrolige; anslagsvis 1 av 100 mennesker har cøliaki (jevnt over), og nyere forskning i enkelte land (Australia: Eliza Hall Institute research 2013) viser at så mange som 1 av 60 kvinner og 1 av 80 menn lever med sykdommen (kilde 1 ) Blant mennesker med cøliaki i nær familie går disse tallene opp til 1 av 22! Man anslår videre at opp til 75% av cøliakere ikke er diagnostisert.

På toppen av disse høye tallene er alle andre glutenrelaterte lidelser,  så du kan bare forestille deg hvor mange mennesker som vandrer rundt med vondt i magen!

Økningen i antall tilfeller av diagnostisert cøliaki de siste 50 årene er rundt 400%. Det ville kanskje være naturlig å anta at deler av dette skyldes bedre diagnostiseringsverktøy og økt opplysning, men forskning viser rett og slett at økningen etter all sannsynlighet er av fortrinnsvis miljømessig opprinnelse, snarere enn et spørsmål om bevissthet. Joseph Murray, M.D., professor of medicine ved det anerkjente Mayo Clinic i Rochester USA, har ledet studier som tyder på at det er menneskeskapte endringer i selve kornet som kan ha mye av skylden. Det kornet vi spiser i dag har gjennomgått store forandringer, i den hensikt å gjøre det mer kommersielt attraktivt. Som følge av det utsettes vi for resultatene av kjemiske prosesser som vi enda ikke kjenner utfallet av (kilde). I tillegg pekes det på noe som kalles "hygienehypotesen". Denne hypotesen stiller spørsmålstegn ved hvor sunt det egentlig er, at det miljøet vi omgir oss med er så mye renere nå for tiden enn det var før. Hypotesen foreslår (forenklet sagt) at vi fordi vi ikke er utsatt for "skitt og lort" på samme måte som før, så vokser vi opp med et svakere immunsystem som ikke er istand til å beskytte oss på samme måte, eller som blir "overaktivt" i form av allergier og autoimmune syksommer. Du kan lese mer om hygienehypotesen her. 


 

image source: http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/aa.jpg

Hvor kommer cøliaki fra?

For at cøliaki skal aktiverers i kroppen din, så må 3 av 3 faktorer være tilstede; genetisk predisposisjon, inntak av gluten - og en ekstern utløser. Utløseren kan være alt fra graviditet eller kirurgi, til det å bli utsatt for parasitter. For meg kan det virke som om utløseren var en grusom episode med salmonella.

Tilsynelatende kan man ikke utvikle cøliaki (selv med genetisk predisposisjon og eksterne utløsere) hvis man aldri har blitt utsatt for gluten. Men, j innføring av gluten i spedbarns diett mellom 4 og 6 måneders alder gir en bedre sjanse til å unngå sykdommen senere i livet. Eksponering før eller senere vil kke gi de samme resultatene. (Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke husker kilden til dette utsagnet, men jeg gjorde meg et mentalt notat i og med at ideen om å forebygge sykdommen hos mine barn er ganske utrolig.) 

Det faktum at cøliaki er genetisk betyr at det er arvelig. Med andre ord, en eller begge av foreldrene dine må bære genet. Dette betyr imidlertid ikke at foreldrene dine må ha aktiv cøliaki,  eller at du må ha cøliaki hvis de har det. 

Omtrent 95% av cøliakipasienter har genet HLA-DQ2, og de esterende pasientene er vanligvis HLA-DQ8 positive. Likevel har ca 20-30% av personer uten cøliaki også arvet et av disse genene, og det øker bare risikoen for faktisk å utvikle sykdommen med 36-53% (kilde).


Hvordan vet jeg om jeg har cøliaki?

Per i dag er gastroskopi med biopsi av tynntarmen den eneste medisinsk anerkjente metoden for å oppdage cøliaki hos voksne i Norge, gjerne på bakgrunn av en provokasjonsperiode hvor pasienten må spise en viss mengde gluten før undersøkelsen. Man har kommet såpass langt at små barn nå,  under gitte omstendigheter, kan diagnostiseres uten glutenprovokasjon og biopsi.  

 

image source: http://photos2.demandstudios.com/dm-resize/photos.demandstudios.com%2Fgetty%2Farticle%2F167%2F37%2F83113540_XS.jpg?w=400&h=10000&keep_ratio=1

Før en gastroskopi blir anbefalt, er prosedyren vanligvis å se etter gluten-antistoffer (IgA anti-Tg2) i blodet ditt gjennom å ta en blodprøve; såkalt "serologi". Selv om nesten alle som har forhøyede verdier av disse antistoffene har cøliaki, så er denne testen imidlertid ikke 100 prosent pålitelig. Utfallet kan bli negativt selv om du har cøliaki -  som det ble i mitt tilfelle, og testen kan også vise falsk positiv, selv om dette er langt sjeldnere. Nøyaktigheten øker derimot sterkt når to spesifikke tester brukes i kombinasjon, nemlig tTG-IgA og DGP IgG. Disse to testene sammen reduserer feil utfall til 16%. 

Du kan også ta en blodprøve for å finne ut om du har en genetisk predisposisjon. Denne blodprøven forteller ikke om du har cøliaki, men den kan fortelle deg at du definitivt ikke har det hvis testen er negativ. Du må nemlig ha cøliaki-genet (HLA-DQ2 eller HLA-DQ8) for å utvikle sykdommen.

Gastroskopien kan også vise en falsk negativ, men ikke en falsk positiv. En falsk negativ gastroskopi kan skyldes feiltolkning av legen, eller det faktum at sykdommen er på et såpass tidlig stadium at tarmtottene ikke har blitt tilstrekkelig skadet til at sykdommen kan oppdages.

Desverre er det slik i Norge at for å få støtte til glutenfri kost av NAV, så følges "gamle" retningslinjer for diagnostisering (påvist totteatrofi). Selv om nyere forskning i utlandet har avdekket at cøliaki burde kunne diagnostiseres på bakgrunn av en kombinasjon av serologi, klinisk effekt av å kutte ut gluten, positiv HLA-typing (gentest), og lettere totteforanding. Det er derimot mulig å få støtte til forhøyede utgifter til mat på grunnlag av utredet "glutenintoleranse".

 

Meg i februar 2012 - Før vi visste at jeg hadde cøliaki

Da jeg var 21 år tok jeg min første gastroskopi på bakgrunn av indikative symptomer. Den var negativ, for så å bli etterfulgt av en positiv test ni år senere. Dette kan i teorien bety at sykdommen ikke var aktiv ennå, men i og med at jeg allerede den gang da hadde flere symptomer på etablert cøliaki, er det sannsynlig at mine tarmtotter rett og slett ikke var tilstrekkelig skadet på det tidspunktet. Jeg hadde dessuten begått den store feilen det er å kutte gluten fra kostholdet mitt i forkant av gastroskopien, uten å forstå konsekvensene av det valget. 

Det er paradoksalt etter min mening at vi enda ikke har et diagnoseverktøy som i tilstrekkelig grad avdekker sykdommen før stor skade har skjedd. Å stille en diagnose på grunnlag av graverende tarmskade er i så og si sammenlignbart med å diagnostisere hjerteproblemer først etter at man har hatt et infarkt. Det forskes på nye utredningsmetoder, men begrensede midler og interesse rundt sykdommen gjør at fremskrittene lar vente på seg.

Det er svært viktig at du ikke slutte å spise gluten før du har blitt riktig diagnostisert, selv om det gjør vondt. Jeg kuttet gluten ut av kostholdet mitt på egen hånd før min første undersøkelse, og det resulterte i en rekke forsinkelser og forvirring ti år etter, når symptomene allerede var blitt ekstreme. Jeg hadde en (falsk) negativ blodprøve, og kombinert med en ti år gammel negativ gastroskopi så ville ikke legene engang vurdere cøliaki i prosessen med å finne riktig diagnose. Jeg var syk mye lengre enn nødvendig.


Hva er symptomene på cøliaki?

 

image source: http://www.butyoudontlooksick.com/wpress/wp-content/uploads/2011/07/brain-fog.jpg

Symptomer på cøliaki er mange og varierte. Du kan lese om mine erfaringer med cøliaki her, og om generelle symptomer på glutensmitte her. De fleste forbinder cøliaki med mageproblemer, og selv om det er de mest opplagte symptomene, så trenger man faktisk ikke ha vondt i magen i det hele tatt! Noen cøliakere oppdager først sykdommen gjennom helt andre problemstillinger, som for eksempel barnløshet eller anemi.

Noen av symptomene er det nesten umulig å forstå at kan komme fra inntak av mat. For eksempel såkalt "brain fog" som vi ikke har et godt ord for på norsk, men som betyr noe i retning av "hjernetåke" og beskriver en tilstand hvor man opplever konsentrasjonsvansker, kommunikasjonsproblemer, dårlig hukommelse og til og med "klumsete" bevegelser.

Selv husker jeg kjempegodt følelsen av å måtte lese en setning igjen og igjen og igjen uten at den satt. Jeg hadde eksamen i en periode der jeg var som værst, og jeg minnes hvordan ordene på papiret ikke fant veien inn i hukommelsen så til de grader at jeg måtte høytlese stoffet flere ganger på rad for at det skulle sitte. Det var forferdelig tungt.

Symptomene kan være (men er ikke begrenset til): 

 

image source: http://www.geniusglutenfree.com/files/cache/533770c3f3d97f2aaf64be7da9071267.jpg

  • Oppblåsthet, gass eller magesmerter 
  • Forstoppelse eller diaré 
  • Migrene 
  • Brain fog eller redusert mental kapasitet (problemer med å løse enkle oppgaver etc) 
  • Svimmelhet 
  • Kvalme 
  • Halsbrann
  • Abort og infertilitet 
  • Lavt kalsiumnivå 
  • Laktoseintoleranse 
  • Senket immunsystem; hyppig influensa, forkjølelse, halsinfeksjoner eller andre infeksjoner 
  • Leddsmerter 
  • Betydelig uforklarlig vekttap eller vektøkning 
  • Forstoppelse eller diaré 
  • Kronisk tretthet og svakhet 
  • Uforklarlig anemi 
  • For tidlig utbrudd av osteoporose 
  • Hypotyreose
  • Autoimmun leversykdom 
  • Svært kløende hudutslett med små blemmer 
  • Irritabilitet eller atferdsendring 
  • Munnsår 
  • Prikking eller nummenhet i hender eller føtter 
  • Migrene 

Når du ser denne listen så er det ikke rart mange udiagnostiserte cøliakere opplever å bli stemplet som "hypokondere". Min søster brukte ofte det ordet om meg, og selv mamma begynte å antyde at jeg kunne være litt "overfølsom". Etter en stund begynte selv jeg å lure på om de kunne ha rett. Tenkte jeg meg selv syk? 

 

image source: http://sweetsofstyle.com/wp-content/uploads/2013/03/coeliac-awareness.jpg

Det finnes nesten ingenting værre enn det å føle at sykdom tar over kroppen din og ingen kan svare deg på hva det er, men isteden foreslår at du har psykiske problemer. Det finnes veldig mange tilfeller hvor pasienter blir tilbudt antidepressiva for udefinerbare mageproblemer isteden for å bli tatt på alvor. Det må nevnes at antidepressive medisiner har en viss (dokumentert) effekt på diffuse "irritabel tarm-symptomer", med utgangspunkt i den komplekse forbindelen mellom tarmsystemet og psyken. Det er derimot ingen årsak til eller unnskyldning for at du skal tildeles kraftig omdiskuterte og vanedannende medisiner på bakgrunn av at den legen som behandler deg ikke har kunnskap nok til å gi deg riktig diagnose.


Lekk tarm?

 

image source: http://www.jillcarnahan.com/wp-content/uploads/2014/07/leaky-gut-SI.png

Mange av symptomene som viser seg hos en pasient med cøliaki blir knyttet til noe som kalles "lekk tarm syndrom (leaky gut syndrome). Lekk tarm er ikke ved dags dato en anerkjent medisinsk tilstand, men er ofte referert til i forbindelse med cøliaki. Teorien bygges på at skadet eller endret tarmvegg fører med seg økt gjennomtrengelighet, hvilket tillater større partikler å lekke ut i kroppen, som igjen forårsaker en immunreaksjon. 

Cøliaki er en av de vanligste feildiagnosisterte (og udiagnosisterte) tilstandene. De vanligste feildiagnosene er: 

  • Irritabel tarm syndrom 
  • Crohns sykdom 
  • Ulcerøs kolitt 
  • Magesår 
  • Perforert divertikulitt
  • Tarminfeksjoner 
  • Cystisk fibrose 
  • Kronisk utmattelsessyndrom 
  • Depresjon 
  • Malabsorpsjon 
  • Insuffisiens i bukspyttkjertelen (?)
  • Redusert gallesalt 
  • Lymfatisk obstruksjon 
  • Bakteriell overvekst 
  • Laktasemangel 
  • Viral gastroenteritis
  • Whipples sykdom 
  • Giardiasis-sykdommer

Personlig fikk jeg intet mindre enn 15 ulike diagnoser gjennom årene som udiagnosistert, alle var basert på den enkelte leges mening. Jeg ble tilbudt antidepressiva av 4 ulike leger. Jeg takket nei.


 

image source: http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/questionmark.jpg

Hva skjer hvis jeg ikke behandler cøliaki?

Resultatene av ubehandlet cøliaki er mange. I tillegg til de symptomene som er beskrevet ovenfor, kan du utvikle infertilitet, bentap, tarmkreft, beinskjørhet, nevrologiske og psykiatriske tilstander,  misdannelser hos foster under graviditet, kortvoksthet (hos barn), defekter i tannemaljen, sykdom i bukspyttkjertelen, interne blødninger og organlidelser. 

Jo raskere du får en diagnose, jo bedre!


Hva kan jeg gjøre for å bli bedre?

Her kommer den gode nyheten! Alt du trenger å gjøre for å bli bedre er å slutte å spise gluten. Det er alt. Ingen (flere) medisiner, ingen kirurgi, ingen rehab, bare god mat! 

Mat kan virkelig kurere, og er foreløpig det eneste som kan bedre symptomer som stammer fra cøliaki (medisinske studier har kommet langt i utviklingen av en cøliakivaksine, men denne er enda et godt stykke unna å bli gjort tilgjengelig). 

 

image source: http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/happiness-2.jpg

Åleve helt glutenfritt vil teknisk sett ikke kurere selve sykdommen; har du cøliaki så har du det for livet, men du vil ikke lenger ha smerter eller være feilernært (mrk: En Ungarsk studie (presentert av Dr. Tye-Din på Sydney Gluten Free Expo 2013) fant at 1/5 av de som deltok i studien, og som var diagnostisert med cøliaki i barndommen, ikke viste noen tegn til gluten-skadet tarm etter reintroduksjon av gluten i kosten som voksne).

Jo tidligere sykdommen oppdages, jo raskere blir du frisk. Det kan være en langsom prosess for voksne som har vært udiagnostisert i lang tid. Det kan ta år. Noen alvorlig skadede tarmtotter kan kanskje aldri bli helt bra igjen, men de vil imidlertid bli mye bedre.

Hvis du har vært udiagnostisert en stund, må du gi kroppen din tid til å bli helbredet. Hvis du i tillegg har utviklet følgesykdommer som et resultat av å gå udiagnostisert, må disse naturligvis behandles i tillegg. Selv måtte jeg pent finne meg i at kroppen min tok seg god tid til reparasjonene. Det var til tider tungt og forvirrende, men sammenlagt så har det bare gått fremover. Du kan lese min historie på denne linken; kanskje går du gjennom noe av det samme.

Det er mye du kan gjøre for å behandle symptomene underveis. Ta en titt på dette innlegget om hvordan håndtere utilsiktet glutensmitte, eller hvordan du kan bli bedre raskere . Der kan du også lese om hvilke symptomer på cøliaki  jeg selv har hatt, og hvordan jeg håndterer dem.

 

image source: http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/01/wakeupandlive.jpg

Hvis du ønsker kan du også lese om hvorfor jeg startet The Gluten Free Lifesaver. 

For å unngå glutensymptomene er det håp i sikte. Det forskes for tiden på en "cøliakivaksine" (som du kan lese mer om her). Husk at forsøkene er i en tidlig fase, og at vi mest sannsynlig snakker om år før dette kan bli en realitet. Derimot er sannsynligheten stor for at vaksinen vil bli en realitet!

Samtidig forsøker andre forskere å lage en pille som skal behandle symptomer knyttet til cøliaki. Den skal man kunne ta før et måltid hvor glutensmitte er sannsynlig. Den er ikke beregnet på at cøliakere skal kunne fråtse i glutenholdig mat, men som en ekstra garanti mot symptomer hvis du for eksempel spiser ute og er usikker på om de riktige forholdsreglene er tatt. En slik pille vil kunne gjøre det mye enklere for cøliakere å slappe av, og å nyte mat hos venner eller på restaurant. Du kan lese mer om cøliakimedisinen her.


 

Dette er meg, nesten tre år etter diagnosen, frisk og lykkelig :)

Kommer jeg til å bli bedre?

Selv om jeg spurte meg selv dette spørsmålet mang en gang da jeg kjempet mot tilsynelatende endeløse problemer og symptomer, er svaret et rungende JA! Du vil bli bedre, du vil du vil. Jeg lover! 

Veien kan synes lang å gå, og det er mulig du vil føle at du møter veggen av og til. Jeg hadde mange spørsmål, og dager da jeg tvilte på hele diganosen. Etter å ha møtt mange tullete leger og opplevd mye smerte, så lurte jeg av og til på om de hadde tatt feil av at jeg hadde cøliaki også. Men sånn  var det altså ikke, og jeg har så absolutt fått tilbake livet mitt. Det kommer du også til å få!

I mellomtiden kan du elske og nyte alle de fantastisk deilige oppskriftene tilgjengelig for oss som spiser glutenfritt. 

Finn noen av de deilige glutenfrie oppskriftene på The Gluten Free LIfesaver's Pinterest-side! 

Klikk bare på bildet under, så vil du ledes rett inn i en glutenfri himmel!


The Gluten Free Lifesaver på Pinterest:

Bland ditt eget glutenfrie mel! Du finner oppskrifter på denne linken!

  



 #gluten #glutenfritt #glutenfri #cøliaki #intoleranse #allergi #melkefri #eggefri #utenmelk #utenegg #mel #hvete #baking #bake #oppskrift #shopping #helse #havre #avenin #sykdom #frisk #fitness #detox #slanking #trening #sunnmat #sunn #sunt #kropp 

Cøliakivaksinen Nexvax2 passerer fase 1 testing -Er dette slutten på legenes kunnskapsmangel?

Kan denne nye utviklingen være begynnelsen på et enklere liv for oss? Kanskje er det starten på en etterlengtet og nødvendig kommersiell interesse for cøliaki? 


 

image source: http://thankheavens.com.au/2012/12/29/coeliac-vaccine-passes-phase-1-trial/injection_syringe_01/#main

Medisinsk arroganse

Under prosessen med å få stilt en diagnose, kjente jeg på en overveldende følelse av å være nedprioritert. Leger over hele fjøla viste en alarmerende mangel på kunnskap, og ikke minst en ganske ensartet mangel på interesse. Over en periode på ni måneder møtte jeg mange leger og gastrospesialister. Jeg var innlagt i det som sies å være et av Europas mest moderne og avanserte universitetssykehus (St. Olavs Hospital) i en uke. Det eneste tegnet på bedring jeg opplevde i den tiden var under en intensiv fasteperiode, etterfulgt av en like intensiv forværring så snart jeg fikk servert den første brødskiva i etterkant.

En episode skiller særlig ut i rekken av feilslått bedrevitenhet; etter mange dager på sykehuset, og uten noen konkluderende funn, foreslo jeg spakt for en gastrospesialist at jeg kanskje reagerer på noen form for mat? Hun så regelrett ned på meg fra høyden av sin mektige medisinske hest, gryntet lattermildt og sa overbærende: "Jeg tviler på at dette har noe med mat å gjøre, lille venn".  Jeg var så godt som klar for en klapp på hodet der jeg lå, tretti år gammel og tilsnakket som et barn. 


Antidepressiva - Den nye "løsningen" på alt

Fastlegen min foreslo på et punkt at "vi" skulle prøve ut antidepressiva, ettersom de har "vist resultater" i håndteringen av "mageproblemer". Jeg så på henne gjennom mine anemiske øyne, mens håret falt av i klumper og jeg febrilsk tygde på å min syvende pakke med anitbioika det kvartalet; "Mageproblemer"? 

 

?Hun så regelrett ned på meg fra høyden av sin mektige medisinske hest, gryntet og sa overbærende: Jeg tviler på dette har noe med mat å gjøre, lille venn?

 

Det er forsåvidt riktig at enkelte antidepressiva har vist positive resultater på såkalte "udefinerbare mageproblemer", ved å påvirke de intrikate sammenhengene mellom tarmsystemet og nervesystemet. Derimot er dette på ingen måte en kur, og antidepressive medikamenter fører med seg en hel horde av andre problemstilloinger (og bivirkniner). Blant annet er de avhengighetsdannende. Slike medisiner kan også fort bli en hvilepute, og en enkel utvei leger kan ty til når deres kunnskap og interesse ikke strekker til.


 

image source: http://lists10.com/wp-content/uploads/2014/07/trust-and-honour.jpg

Er det profitt som styrer utviklingen?

Antidepressiva er bare ett eksempel på en kraftig pengemaskin for legemiddelindustrien. Nå er det engang slik at der det er penger er det kommersielt press, og der det er en kommersiell interesse, er det selgere og masse informasjon. Jeg er ingen ekspert,  men det virker for meg som at fraværet av kunnskap blant "profesjonelle" kan knyttes til mangelen på en "push" fra legemiddelindustrien. Hvis det ikke finnes noe medikament for å fikse problemet, så vil det heller ikke være penger å tjene, og når det ikke er penger å tjene, så vil det ikke investeres i kunnskap.

Vi ønsker så gjerne å tro at leger sitter på et hav av objektiv kunnskap, og at de velger vår behandling ut ifra en genuin interesse for våre individuelle behov. Slik er det nok ikke alltid. For det første kan ingen ha kunnskap om "alt", og det er derfor viktig at allmennleger er flinke til å henvise til spesialister. På dette området hersker konflikter rundt kvoter og økonomisk press, som mange leger nok bukker under for. For det andre er det desverre slik at legestanden i stor grad er "sponset" av legemiddelindustrien. I overført betydning så klart, korrupsjon skal man jo ikke tulle med, men det forandrer ikke fakta. 

Legemiddelindustrien har penger. Massevis av penger. Det er uhyre lønnsomt å pushe lovlige piller!


Med pharmaindustrien som foreleser

 

image source: http://lowtestosteronecure.org/wp-content/uploads/2013/12/testosterone-pills.jpg

Faktisk så er det slik at helt fra studietiden av så blir legestudentene i større grad enn man ønsker å tro, loset gjennom sin utdanning av pharmaindustrien, som også former deres preferanser fra et tidlig tidspunkt. Mye av den medisinske forskningen er dessuten betalt av legemiddelindustrien, naturlig nok ut ifra et ønske om inntjening. Dermed styres retningen forskning tar gjerne av lønnsomhet, og sykdommer som ikke er "lønnsomme" vil heller ikke få så mye oppmerksomhet. Cølikai er (foreløpig) en av disse "ulønnsomme" sykdommene, hvilket kanskje kan være med på å forklare legers manglende kunnskap.

Når legene så først er kommet ut i arbeidslivet, frekventeres legekontorene av selgere (eller såkalte produktspesialister og pharmasøytindustrirepresentanter) fra den samme legemiddelindustrien. Jobben deres er å overbevise legene om at deres produkter ikke bare gagner pasientene, men også å gjøre slike "salg" (fra lege til pasient, forbrukeren) lønnsomme ved å tilby insentiver. Målet er å få legene til å tilby sine pasienter enkelte legemidler fremfor andre.

 

?Der det er penger er det kommersielt press, og der det er en kommersiell interesse, er det selgere og masse informasjon.?

 

 

image source: http://www.innovationpov.com/wp-content/uploads/2011/04/pharma-rep.jpg

Man skal ikke være så kynisk at man går ut i fra at leger kun velger behandlingsmetode ut i fra profitt, det tor jeg er helt feil. Men man kan ikke se bort ifra et unektelig profittjag, med generøse insentiver tilbudt i ulike ledd fra de mektige legemiddelselskapene. Viktigst av alt derimot, er nok det faktum at tilgangen på kunnskap tildels er styrt av hva som er sponset av pharmaindustrien.

Kanskje er det da nettopp slik, at siden det ikke finnes et legemiddel å selge som er direkte rettet mot cøliaki, så er det heller ingen legemiddelskaper som sponser forskning, opplyser legestudenter, og dytter utviklingen i riktig retning?

Jeg har lenge trodd at hvis vi en dag skal være så heldig å få et medikament som hjelper mot cøliaki, så vil vi også få et fokusskifte. Medisiner utgjør et profittpotensial, og dermed kommer det et behov for informasjon. 


Er cøliakivaksinen vår mirakelkur? 

Og nå kommer medisinen. Kanskje. Mange medisiner har mislyktes i fase II, III og utover, så det er viktig å ikke få opp håpet ennå. Men studien representerer et skifte som bare kan bevege oss fremover i det lange løp. 

 

image source: http://www.immusant.com/nexvax2/

Stoffet det er snakk om kalles Nexvax2, og er utviklet av det amerikanske bioteknologiselskapet ImmusanT. Vaksinen har som mål å "desensisere pasienter for tre spesifikke peptider i gluten som tidligere har blitt identifisert som "giftige" for personer med cøliaki" (www.wehi.edu.au). Studien kan også bidra til å utvikle prosedyrer som reduserer både kostnader og invasivitet i diagnostisering av cøliaki.

Enklere sagt; Denne vaksinen har som mål å føre mennesker med cøliaki nærmere et normalt kosthold, ved å redusere kroppens avvisning av gluten (bare pasienter med en DQ2 genetisk form av sykdommen kan behandles). 

Du kan lese mer om Nexvax2, cøliakivaksinen, på denne linken.

Dette høres ut som en drøm, ikke sant? Hallo pasta og sprø, franske baguetter! 

Vel, jeg vil ikke hive meg over smultringene helt ennå. Vaksinens virkning er langt fra sikker foreløpig, og hvis den faktisk funker; hvem kan si for sikkert om den representerer et sunt alternativ til en glutenfri diett? Men jeg øyner håp, og jeg kommer til å holde deg oppdatert! 

Du kan følge studiens fremgang på www.immusanT.com 

Fase 1 av forsøkene fant nylig sted i Melbourne i Australia, og fase 2 er forventet å starte neste år.

Hva  tror du, er dette er vår mirakelkur?

  

 

Allergier på fremtog - Hva kan vi gjøre og hvordan vil det smake?

image source: http://2.bp.blogspot.com/-RzttthMFHKM/UEze9shgpdI/AAAAAAAAB28/rec_XcyP35s/s1600/2011-02-25-Children-with-allergies-need-more-vitamin-D-copy%5B1%5D.jpg

Jeg har virkelig kjent på kroppen hvor vanskelig det er å finne genuint cøliaki-vennlig glutenfri mat, som ikke bare er en estratning for noe annet som er bedre. Jeg har også oppdaget hvor utrolig kjemisk og bearbeidet godsakene våre er, og hvor mange ingredienser det synes å kreve for å produsere en ferdiglaget snack. Må det virkelig være sånn?

Jeg ønsker å belyse et tema som kontinuerlig inspirerer meg til å videreutvikle The Gluten Free Lifesaver (TGFL), og som angår oss alle uavhengig av bevissthet. vi virkelig ha i oss alle de tilsatte tallene og uutalelige fremmedordene hele tiden. og hva gjør det egentlig med kroppen vår?


Har du noen gang lurt på hvorfor stadig flere mennesker har allergier?

Å ha cøliaki har lært meg å lese innholdsfortegnelser, og de skremmer meg ofte. Lykkelig uvitenhet er borte, og mat smaker ikke like godt når hodet mitt (bokstavelig talt) er fylt med tilsetningsstoffer. Det er ganske slående hvor langt fra sannheten det er at å “spise glutenfritt” automatisk gir deg bedre helse. Så svart/hvitt er det altså ikke. -Om du ikke velger naturlig glutenfritt da.

Glutenfri bearbeidet ferdigmat er ikke automatisk sunnere enn ferdigmat med gluten, og kanskje til og med i noen tilfeller værre! Til syvende og sist må jo gjerne gluten’et erstattes med noe annet som gir det resultatet man er ute etter, og i mange tilfeller er dette “noe” fett, sukker eller tilsetningstoffer.

image source: http://med.monash.edu/cecs/gastro/fodmap/

Matallergier er på opptur. Det samme er cøliaki, asthma, kroniske betennelsessykdommer, og intoleranser. Verden er i forandring, en smule om gangen, og vi har virkelig ikke annet valg enn å være en del av disse forandringene (les denne UCLA artikkelen om hvorfor allergiprevalensen øker, hvis du er interessert i temaet).

De siste 3 månedene har jeg blitt prikket og stukket og testet for en myriade av allergiske reaksjoner. Jeg hadde (et snev av) asthma som barn, som plutselig har kommet tilbake, og jeg viser fremdeles symptomer som jeg tidligere bare skyldte på cøliakien for (les om non-responsiv cøliaki på denne linken). I nesten 4 måneder var jeg på en såkalt “low FODMAP diett”, kombinert med 7 uker på en “streng eliminasjonsdiett”, og 5 ekstra uker på en “moderat eliminasjonsdiett” (les om RPAH elimination diet her). I samme periode var melkeprodukter og soya var fjernet fra kosten min. 

Dette betydde i bunn og grunn  at jeg levde på rå grønnkål, dobbelskrelte (!) poteter og kålrot, fersk fisk (ikke innpakket eller frossen), og rismelk tilsatt kalsium. Det var nesten så og si alt jeg hadde på menyen, ihvertfall føltes det sånn! Ingenting med farge eller smak var tillatt, ingen frukter og nesten ingen grønnsaker. Grunnen til at så mange elementer var kuttet ut, er at kroppen reagerer like gjerne på “naturlige kjemikalier” i maten, som på “kunstige”.

Alt i alt var det en særdeles utfordrende diett, især med tanke på at jeg selvsagt heller ikke spiser gluten. Derimot er det utrolig hva man er vant til som cøliaker. Vi er overmåte dyktige til å finne smakfulle løsninger med begrensede råstoffer, ikke sant? Jeg tror det ville vært en enda større utfordring for en som til daglig har et “normalt” kosthold!


image source: http://thankheavensglutenfree.files.wordpress.com/2013/08/hangover.jpg

Etter den søte kløe..

Når jeg først kuttet ut tilsetningsstoffer (som jeg ikke engang var klar over at jeg spiste; - Hvem visste vel at deilige, ferske reker dynkes i kjemikalier allerede på båten?!) opplevde jeg ganske dramatiske tilbaketrekningssymptomer, på linje med en slags avrusning. Mannen min og jeg var på dietten samtidig (av ulike årsaker), og vi gikk begge gjennom de samme symptomene. Det var som en gigantisk og grusom bakrus som varte i flere dager (litt sånn som på bildet.. minus apekatten)! De av dere som noen gang har hatt en “hæla i taket” kveld, kan antakelig vis sympatisere med det vi gikk gjennom. Bare legg til et par ekstra dager av den uutholdelige dagen-derpå følelsen, så vet du hva vi gikk gjennom. Man skulle nesten tro at vi var alkoholiserte eller narkomane, men vi er så langt derifra. Det viser bare hvilken galskap vi forer oss selv med uten engang å være klar over det!

Jeg vil forøvrig gjerne understreke at dette ikke dreide seg om en “slankekur”. Dette var en medisinsk overvåket diett som foregikk i løpet av en bestemt periode, med det formål å avdekke matintoleranser. Slike dietter bør aldri utføres annet enn med medisinsk overoppsyn. Dette var overhode ikke noe vi “kom på” på egen hånd!


Har vi selv forårsaket denne utviklingen? 

Poenget er, hvor kommer dette fra? Hvorfor har jeg, som så mange andre, alle disse reaksjonene på mat og miljø?

Det finnes et utall spørsmålstegn rundt dette temaet, og den såkalte "hygienehypotesen" er en popluær teori. Hygienehypotesen utfordrer vår tradisjonelle oppfatning om at "rent er sunt".  Den sier forenklet sett at mangel på eksponering overfor "trusler" i miljøet som immunforsvaret kan bryne seg på i tidlig barndom, fører til et overfølsomt og svakere immunforsvar senere i livet. Det hevdes også at hyppigere eksponering overfor skadelige stoffer i miljøet, slik som kjemikalier og modifiserte matvarer, øker forekomsten av enkelte immunsykdommer.

Er da svaret at jeg ikke lekte nok i gjørma, eller at vaksiner jeg fikk som barn har forstyrret immunsystemet mitt? Ble jeg kanskje ikke ammet lenge nok, eller brukte mamma for mange renholdsprodukter? Kanskje skyldes allergiene mine det at jeg vokste opp i byen uten dyr og skog rundt meg?

image source: http://fooddrugallergy.ucla.edu/body.cfm?id=40

Jeg har sverget gjentatte ganger på at mine barn skal få spise så mye jord de vil, og ha kjeledyr i fleng. Jeg vil introdusere gluten i kosten deres på akkurat det riktige tidspunktet (visstnok mellom 4-6 måneders alder ifølge studier), og jeg vil ikke fore dem med ville farger og tilsetningstoffer. 

Desverre begrenser det seg hva vi faktisk kan kontrollere. Selv om det er viktig med en sunn bevisstgjørelse, så tror kan vi ikke “bekymre oss friske”, og vi kan heller ikke pakke inn barna i bomull. Vi kan definitivt ikke klandre våre foreldre for våre “vondter”, heller ikke oss selv for våre barns sykdommer.


Det handler om omsorg og kjærlighet

Omsorg for din egen kropp, for maten du har i deg, for miljøet vi lever i, og selvsagt for de du er glad i. Isteden for å frykte det gigantiske problemet den globale matvareindustrien representerer, ta grep lokalt, start i ditt eget hjem og mat deg selv og familien din med kjærlighet.

Matlista hjemme hos oss - enkelt og greit!

Vi har det så fryktelig travelt alle sammen, og bearbeidet mat gjør livet enklere. Ikke alle har den luksusen det er å ta seg tid til å forberede hvert måltid fra bunnen av hver eneste dag. Jeg har absolutt ikke så mye ekstra tid, men med litt planlegging kan man nå overraskende langt!

En uventet bivirkning av alle disse eliminasjonsdiettene, har vært at jeg har lært på en veldig direkte måte at alt er mulig. Man kan ganske enkelt og komfortabelt leve uten all søppelmaten, og matlaging trenger virkelig ikke å være så innmari komplisert. Det er virkelig ikke så ille; man våkner opp en dag, og så har det blitt rutine. På samme måte som det plutselig ble rutine å spise glutenfritt!

Hjemme hos oss bruker vi en middagsplanlegger. Det trenger ikke være så intrikat, gjerne bare en liste som hjelper deg å balansere kostholdet og å handle litt rutinert. Faktisk så blir innkjøpene mye enklere, og man slipper den der “stirre-dødt-inn-i-kjøleskapet” sekvensen hver dag klokka fire. Resultatet er ikke bare et bedre kosthold, men også en tykkere lommebok!

Hvis du trykker på bildet under, så kan du laste ned TGFL's ferdiglagede Middagsplan helt gratis! Planlegg din egen uke, skriv inn og heng på kjøkkenveggen. Hvis du har lyst, så kan du laminere plakaten og skrive på med whiteboard-tusj. Da har du muligheten til å gjøre endringer når som helst!

Bare trykk på selve bildet for å laste ned en utskrivbar Pdf fil av middagsplanen!

Alt i moderasjon er mitt mantra, og jeg tror på en balansert tilnærming. Min farmor brukte å si at “hvis du ikke kan uttale det, så ikke spis det!”, og jeg tror virkelig at hun hadde forstått noe veldig essensielt. En god tommelfingerregel er det ihvertfall i denne jungelen av ingredienser man best kan beskrive som "non-food".

Hjemme på kjøkkenet mitt

  

 

Hei!

Velkommen til The Gluten Free Lifesaver Norge, her finner du det aller beste en glutenfri livsstil har å by på!


GFL startet i Australia i 2012, nesten ett år etter at jeg var diagnostisert med cøliaki. Siden den gang har vi vokst i rasende fart, og vi har nå tusenvis av lesere over hele verden. Vi er derimot rykende ferske hjemme i Norge, og jeg gleder meg stort til endelig å få dele min verden med dere!


- Ingvild Kristine xo


Følg oss



Meny


Facebook


Instagram


Pinterest

Follow The Gluten Free Lifesaver's board The Gluten Free Lifesaver's Group Board on Pinterest.